EU krever lønnskutt for offentlig ansatte

Strammer til: Joaquin Almunia etterlyste beske tiltak i seks EU-land på pressekonferansen onsdag. Foto: AFP/Scanpix
Strammer til: Joaquin Almunia etterlyste beske tiltak i seks EU-land på pressekonferansen onsdag. Foto: AFP/Scanpix

<pKrise eller ikke: I dag gir EU-kommisjonen seks euro-land beskjed om følsomme innstramminger for å tilfredstille EU-pakten.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs PENGEUNION

Landene i EU som har erstattet sin egen valuta med euro, har frasagt seg en egen pengepolitikk. Den europeiske sentralbanken ECB i Frankfurt fastsetter sitt felles rentenivå som gjøres gjeldende i alle euro-land uansett deres økonomiske situasjon.

I tillegg forplikter deltakerne i EUs økonomiske og monetære union, ØMU, seg til begrensninger i sine statlige underskudd.

Etter den såkalte stabiliserings- og vekstpakten i ØMU har ikke euro-landene tillatelse til å ha et underskudd på statsbudsjettet på over 3 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.

Den offentlige gjelda får ikke overstige 60 prosent av brutto nasjonalprodukt.

EU-kommisjonen skal overvåke dette og gripe inn ved overskridelser. I første omgang med en rapport.

De av landene som har valutaen euro, ilegges i siste instans store bøter hvis de bryter grensene.

Frankrike, Hellas, Irland, Latvia, Malta og Spania har nå så elendig tilstand i sine statsfinanser, at EU-kommisjonen onsdag stilte dem til ansvar for sine forpliktelser overfor Pengeunionen ØMU.

I et vedtak «inviterer» EU-kommisjonen de seks landene til å gjennomføre følsomme kutt på områder som normalt betraktes som nasjonalt anliggende:

De oppfordres til å stramme inn på sine offentlige budsjetter, pensjonsordninger og offentlig helsestell.

Ja, i Latvias tilfelle får myndighetene beskjed om at de må «...rigorøst gjennomføre reduksjoner i den nominelle lønn i offentlig sektor...»

Følge av euroen

Mange tror at innføring av euro ene og alene dreier seg om å slippe å veksle penger når man reiser fra land til land.

I virkeligheten dreier det seg også om at medlemsstatene sier fra seg muligheten til å regulere sin økonomi ved hjelp av renten, samt om strenge regler for hvor mye underskudd en stat kan operere med i nedgangstider når det trengs stor statlig innsats (se faktaboks).

EU-landene som ikke er med i euro-sonen, som Latvia, må også underlegge seg den såkalte Stabiliserings- og vekstpakten og betingelsene der. Men land utenfor euro kan ikke bøtelegges.

De seks synderne har nå så dårlige statsfinanser at de bryter reglene i stabiliserings- og vekstpakten. Dermed kommer EU-kommisjonen inn i bildet med en rapport om landenes behov for korrigering.

Ikke bøter i en krisetid

Alle de seks landene hadde større underskudd på statsbudsjettene i 2008, enn det lovlige nivået på 3 prosent.

I år ventes den irske staten å bruke hele 11 prosent mer enn inntektene, voksende til 13 prosent neste år.

Men EU-kommissær for økonomi og pengepolitikk, Joaquin Almunia, forsikret på en pressekonferanse onsdag at det ikke blir snakk om bøter så lenge den pågående krisen varer ved.

- Vær snill å ikke forklare borgerne at det å innfri stabilitets- og vekstpakten dreier seg om sanksjoner. Ingen tenker på sanksjoner, sa Almunia ifølge nyhetsbyrået Reuters.

- Få «aldersrelaterte utgifter» ned

Land for land gjennomgår kommisjonens rapport tilstanden og hvilke tiltak staten må gjøre.

De oppfordres til å stramme inn sine statsbudsjetter. På elegant kommisjons-språk får Irland og Spania i hjemmelekse å holde pensjonsutbetalingene nede: De skal passe på målene for statsbudsjettene i lys av «forventet økning av aldersrelaterte utgifter».

Hellas får i klartekst beskjed om å forbedre bærekraften i offentlige finanser ved å fortsette reformer i helsevesen og pensjonssystem.

Også Frankrike må gjøre forbedringer av «bærekraften i pensjonssystemet».

Malta må «aksellerere» en omfattende helsereform.

Les EU-kommisjonens uttalelse og fakta om den økonomiske situasjonen i de kriserammede landene.

Personvernpolicy