Miljø-jubel over avisenes fall

Gode nyheter for Arild Hermstad: Avisopplaget, bilsalget og forbruket av kunstgjødsel faller. Foto: Thomas Vermes
Gode nyheter for Arild Hermstad: Avisopplaget, bilsalget og forbruket av kunstgjødsel faller. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pGode nyheter for Framtiden i våre hender: Avisopplaget, flyreisene og salget av biler og kunstgjødsel går ned. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER

Framtiden i våre hender – folkeaksjon for en ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser, ble startet på et møte i Nadderudhallen i Bærum i april 1974.

Omkring tre tusen mennesker var kommet fra hele landet for å høre foredrag av Arne Næss, Trygve Bull, Georg Borgstrøm og initiativtakeren Erik Dammann.

I dag satt miljøpioneren Erik Damman og lyttet til den økologiske årstalen 35 år etter.

Les hele den økologiske årstalen her.

Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender jubler over fallet i papiravisenes opplag. I dag ble det kjent at det samlede opplaget falt med 2,8 prosent i fjor.

- I forhold til ressursperspektivet er det positivt at opplaget går ned, sier leder Arild Hermstad til ABC Nyheter.

- Skoger er viktig for å lagre karbon. Lavere papirforbruk er en fordel! legger han til og slår fast:

- Det er helt klart at mange kan klare seg uten papiravisene.

- Jeg syns de dyktige journalistene bør søke seg til nett, og at den seriøse journalistikken bør befeste seg på nett, framholder Hermstad.

- Det er ingen tvil om at vi kan klare oss med mindre papiraviser i dag. De yngre vil søke sine nyheter på nett, sier miljølederen, som tidligere i dag holdt sin «økologiske årstale».

Les også: - Morgenbladet tar lesere fra Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gode nyheter:

- Heldigvis går mye i riktig retning nå, sa Hermstad da han tirsdag kom med det økologiske tilsvaret til sentralbanksjefens økonomiske årstale:

- Bilsalget i verden har falt med en tredjedel.

- Flyreisene ligger 5 prosent under fjorårets nivå.

- Vareforbruket i Norge synker for første gang på 17 år.

- Yaras kunstgjødsel hoper seg opp på lager.

- Hydro la ned en del av aluminiumsverket på Karmøy.

Oppgjør med vekst-dogme

Hermstad tar et oppgjør med forbruksveksten og mener folk flest i Norge bør redusere lønn og arbeidstid, og heller slappe av mer.

Redusert økonomisk streben vil ifølge Hermstad gi mer trivsel og folkehelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke minst vil mindre økonomisk aktivitet minske Norges forurensning av luft, jord og vann.

- Dessverre har det tvert i mot vært et økonomisk dogme at aktiviteten i økonomien må øke år for år, bemerker Hermstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil gi norsk industri full avgift

- Norge produserer for mye aluminium, kunstgjødsel, avispapir, transport – og fram til i fjor for mye bygninger, mener Hermstad.

- Yara og andre selskaper betaler ikke nok avgifter for energien og utslippene. Og ikke konkurrentene heller. I Yaras tilfelle er selve produktet miljøfarlig. Vi har tre- eller firedoblet nitrogenkretsløpet i naturen siden 1905. Dette forgifter grunnvannet og gir algeoppblomstring, sier Hermstad, som utfordret sine to gjester, representanter for LO og NHO, til å legge om til miljøteknologi og avansert innovasjon.

- Fordomsfullt om norsk industri

- Bærekraftig utvikling er avhengig av sosial fordeling, framholder Trine Lise Sundnes. Foto: Thomas Vermes- Bærekraftig utvikling er avhengig av sosial fordeling, framholder Trine Lise Sundnes. Foto: Thomas Vermes

Både Trine Lise Sundnes fra LO-ledelsen og direktør Paul Chaffey fra NHO-organisasjonen Abelia roser Framtiden i våre hender for å reise en dristig prinsipp-debatt. Der slutter også idyllen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I praksis innebærer forslagene deres at vi avvikler det meste av norsk industri. Dere gir et fordomsfylt bilde av industrien. Den ligger i forkant av miljøforbedringer og teknologi. Verden vil i mange år være avhengig av kullkraft. Vårt bidrag må være å utvikle kostnadseffektiv teknologi for rensing av klimautslipp, sier Sundnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det slår meg at dere legger veldig liten vekt på den sosiale dimensjonen og fordelingspolitikken globalt og innad i Norge, framholder hun.

Ifølge LO-toppen må ikke Norge ensidig pålegge sin industri miljøavgifter som fører til at de blir utkonkurrert av mer forurensende industri ute.

- Demokratiet et problem for dere

- Norsk kompetanse gjør olje- og alumiumsindustrien mest miljøvennlig i verden, sier Paul Chaffey. Foto: Thomas Vermes- Norsk kompetanse gjør olje- og alumiumsindustrien mest miljøvennlig i verden, sier Paul Chaffey. Foto: Thomas Vermes

- Jeg er veldig sterk tilhenger av høyere produktivitet. Det er bra for miljøet. Man utnytter både naturressurser og de menneskelige ressurser bedre. Er målet å gjøre Norge til et fattigere land, kan man senke produktiviteten, sier Chaffey.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men da er demokratiet et hinder. De fleste har lyst til å satse på forskning og utvikling som gir bedre teknologi, sier han.

Skal forurenseren betale

- Vi har ikke sagt at vi skal legge ned norsk industri, men at vi vil ha dem til å betale de fulle miljøkostnadene. I dag praktiseres ikke prinsippet om at forurenseren skal betale. Hvis man innførte det over natten, ville det medført nedleggelser i de landene som gjør det ensidig, svarte Hermstad.

- Hva mener du egentlig, at norsk industri skal pålegges fulle miljøavgifter umiddelbart, eller vente til Brasil, Kina og USA gjør det samme?

- Vi kan ikke vente på at andre skal gjennomføre det. Vi vil innføre avgiftene så raskt som mulig. Vi er nødt til å være blant de landene som skal gå foran, sier Arild Hermstad til ABC Nyheter.

Les hele den økologiske årstalen på Fremtiden i våre henders nettside.