Hijab topp i Forsvaret

Forsvaret ønsker religiøse hodeplagg velkommen (fra brosjyren «Et flerkulturelt forsvar.») Foto: Forsvarets mediesenter.
Forsvaret ønsker religiøse hodeplagg velkommen (fra brosjyren «Et flerkulturelt forsvar.») Foto: Forsvarets mediesenter.

<pMens debatten raser om politi-hijab ser Forsvaret gjerne at soldatene bruker religiøse hodeplagg.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste tiden har den offentlige debatten gått høyt om bruken av det religiøse hodeplagget hijab for kvinnelige politifolk. Frontene står steilt mellom de som mener hijaben kan fremme integrering, og de som er opptatt av å bevare en nøytral uniform. I den militære delen av statens maktapparat er situasjonen en ganske annen. Forsvaret har siden slutten av 80-tallet lagt til rette for bruken av religiøse hodeplagg, og vil gjerne ha flerkulturelt personell.

- Det er en vesentlig forskjell på Forsvaret og politiet. I motsetning til politiet har vi vernepliktige. Det vil si at vi har unge mennesker inne som er pålagt å avtjene verneplikt, sier Jan Ketil Steine, som er talsperson for Forsvarssjefen, til ABC Nyheter.

- Kvinner kan avtjene frivillig tjeneste, og har vært omfattet av muligheten til å søke befalskoleutdannelse, lærlingkontrakter og tjeneste på lik linje med gutta, fortsetter han.

Flerkulturelt forsvar

Forsvaret legger til rette for personellets religiøse klesønsker. Foto: Forsvarets mediesenter.Forsvaret legger til rette for personellets religiøse klesønsker. Foto: Forsvarets mediesenter.


I brosjyren «Et flerkulturelt forsvar» som ble gitt ut i november 2008 heter det:

«Forsvaret har behov for flerkulturelle personell som har egenskaper og kompetanse som andre ikke har. Dette varierer i alt fra språk til kultur eller religion. Det er derfor Forsvaret har retningslinjer som er tilpasset deg som har et annet livssyn.»

- Forsvaret registrerte i slutten av 1980-årene at barn av våre nye landsmenn var statsborgere og kom inn til verneplikt. Der oppdaget vi at vi hadde noen utfordringer, og den taklet vi på den måten at vi valgte å tillate bruk av religiøse hodeplagg. Det startet med en sikh som ville bruke turban, og siden har vi fått jenter som vil bruke hijab. Det er ikke mange dette gjelder, sier Steine.

Brosjyren forteller om erfaringene til flerkulturelt personell i Forsvaret, for eksempel et intervju med Murtaza Hussain, som forteller om sine erfaringer med å stå gardevakt under fasten.

- Fordelen ligger i at verneplikten får speile samfunnet vi lever i. Når vi pålegger unge mennesker en verneplikt må de også kunne få leve ut den religiøse overbevisning de har. Hvis den innebærer bruk av spesielle hodeplagg synes vi det er rimelig at de får anledning til normal tjeneste, sier Steine.

Religionsutøvelse selvsagt


«Religionsutøvelse er en selvsagt del av livet i Forsvaret», heter det i brosjyren. Og videre;

«Forsvaret tillater medlemmer av religiøse trossamfunn å bære synlig religiøse symboler som det enkelte trossamfunn identifiserer som så betydningsfulle i forhold til troen at disse må/skal bæres av vedkommende for å kunne identifiseres som medlem. Slike tilpassninger skal skje på en slik måte at det ikke bryter med uniformens hensiktsmessighet for tjenesten. Forsvaret dekker spesielle uniformsbehov.»

Religionsutøvelse er en selvsagt del av livet i Forsvaret - I de tilfellene hvor tjenesten krever spesielt utstyr som for eksempel hjelm må de religiøse behovene vike i den perioden vedkommende har hjelm på hodet. Da er det spesielle sikkerhetsbestemmelser som gjelder. Når det gjelder hijab vet jeg ikke om at det er til noe hinder for bruk av hjelm, sier Steine.

Han kjenner ikke til forsvarspersonell i Afghanistan som har valgt å bruke hijab.

Her kan du lese brosjyren

Personvernpolicy