USA tenker nytt i Afghanistan

Makt med klokskap: Lieutenant Gabriel Lamois, commander of 2-nd Platoon fra Alfa company, 32-nd Infantry Regiment snakker med en afghansk mann på en patrulje i landsbyen Tutnaw, i Kunar provinsen, øst i Afghanistan på tirsdag. Foto: Oleg Popov/ Reuters.
Makt med klokskap: Lieutenant Gabriel Lamois, commander of 2-nd Platoon fra Alfa company, 32-nd Infantry Regiment snakker med en afghansk mann på en patrulje i landsbyen Tutnaw, i Kunar provinsen, øst i Afghanistan på tirsdag. Foto: Oleg Popov/ Reuters.

<pEn nytenkende regjering i Washington, en dyktig general og en erfaren utsending til Afghanistan. Alt ligger til rette for den nye amerikanske politikken i Afghanistan: Nå skal soldatene beskytte sivilbefolkningen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uriks på lørdag

Hver lørdag kommer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Audun Tjomsland til å kommentere både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter.

Les hele serien her: Uriks på lørdag

BAKGRUNN:

Bakgrunnen for krigen i Afghanistan er at etterretningsrapporter viser at den antatte hovedperson bak terrorangrepet mot Tvillingtårnene og andre mål i USA den 11. september 2001, Osama bin Laden og hans organisasjon Al Qaida holder til i Afghanistan og skjules av den ultra-konservative muslimske bevegelsen Taliban som hadde kontrollen i landet fra 1996 til 2001.

Talibans Afghanistan var hovedmålet for den krigen mot terror som president George W. Bush satte i verk etter angrepene mot USA i september 2001.

Aksjonen fikk navnet «Operation Enduring Freedom» og allerede den 12. november hadde Taliban-myndighetene trukket seg ut av hovedstaden Kabul og søkt tilhold i byen Kandahar. Der ble Taliban-lederne omringet, men under ledelse av Mullah Omar flyktet de og skal ha søkt tilhold i de uveisomme fjellstrøkene Tora Bora mot grensen til Pakistan.

Da Taliban flyktet ble Hamid Karzai landets midlertidige leder. Han samarbeidet med grupperinger som ble sterkere da Taliban ikke lenger hadde makten. Han kommer fra en fremtredende familie i landet og han hadde amerikanernes støtte.

Landets lovgivende forsamling (Loya Jirga) utarbeidet en ny grunnlov for landet, og i 2004 ble det arrangert presidentvalg som Karzai vant.

Uten å ha greid å fange terroristleden Osama bin Laden eller Taliban-lederen Mullah Omar, skiftet regjeringen Bush fokus bort fra Afghanistan og over til Irak.

Etter den amerikansk-ledede invasjonen i mars 2003 har det meste av USAs oppmerksomhet og ressurser vært satt inn i Irak, som Bush i sin «Rikets tilstand»- tale i januar 2003 satte inn i «ondskapens akse» sammen med Iran og Nord-Korea. Disse landene hjalp internasjonal terrorisme og var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen, mente Bush.

Med en ny president kommer en ny retning på den amerikanske politikken i Afghanistan. Noe som også påvirker Norge.

President Barack Obama har gjort krigen i Afghanistan til sitt hovedfokus i kampen for å unngå nye terrorangrep mot USA og andre deler av verden. Han har mer enn antydet at det er nødvendig å tenke nytt for å lykkes med å vinne tillit hos lokalbefolkningen og samtidig uskadeliggjøre terroristene i Afghanistan. Og han blir stadig mer utålmodig overfor den sittende regjeringen under Hamid Karzais ledelse.

Dette kommer til å bli «Obamas krig» på samme måte som krigen i Irak er blitt «Bush’ krig». Derfor vil Obama at den skal bli annerledes.

Obama har gitt som føring at de amerikanske styrkene skal ha høyere prioritet på å beskytte den lokale sivilbefolkningen enn å drepe fienden. Det innebærer høyere risiko for de amerikanske militære styrkene, som blir bedt om å bruke minst mulig, ikke mest mulig makt.

Løsning Petraeus

Dette er en framgangsmåte som den høyt respekterte, amerikanske øverstkommanderende i området, general David Petraeus, står for og som han gjennomførte under styrkeoppbyggingen i 2007/8 i Irak da han var sjef for de amerikanske styrkene der. Den strategien er nå nedfelt i den amerikanske hærens og marinekorpsets feltmanual om krigføring mot lokal oppstand og hvor soldater og våpen skjules av sivilbefolkningen – slik tilfellet i stor grad er både i Irak og Afghanistan.

- Vi må skape forhold hvor vi kan komme overens med enkelte av dem som i utgangspunktet vil kjempe mot oss. Å komme overens med folk gjør du lettest ut fra en posisjon hvor du er sterk, men bruke din styrke til å overtale dem du møter til å bli en del av løsningen, ikke en del av problemet, sier general Petraeus til det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy.

Erfaren ekspert

Obama har utpekt den erfarne utenrikspolitiske eksperten Richard Holbrooke som sin personlige utsending til landene Pakistan og Afghanistan, nettopp med oppdrag om å etablere en ny, amerikansk politikk overfor Afghanistan. Holbrooke er tidligere FN-ambassadør og ble internasjonalt kjent da han var en av forhandlerne bak Dayton-avtalen som skapte fred i Bosnia i 1995.

Holbrooke er tidligere FN-ambassadør, og han er en kjent skribent i utenrikspolitiske tidsskrifter.

Ikke håpløst

I Foreign Affairs i september/oktober 2008 skrev han at situasjonen i Afghanistan er vanskelig, men ikke håpløs:

- Suksess vil kreve en ny politikk med hensyn til fire viktige problemområder:

• De uveisomme strøk over grensen mot Pakistan hvor lokale stammehøvdinger regjerer.

• Narkotikakongene som dominerer det afghanske samfunnssystemet.

• Den nasjonale politistyrkens svakheter.

• At de afghanske myndigheter preges av inkompetanse og korrupsjon.

sier at valget av Obama signaliserer en ny erea for USA og resten av verden. Foto: Ahmad Massoud/ AP Photo.sier at valget av Obama signaliserer en ny erea for USA og resten av verden. Foto: Ahmad Massoud/ AP Photo.

Sikkerhetssituasjonen i Kabul blir stadig forverret og like før Holbrooke kom til Kabul ble det gjennomført en serie av selvmordsangrep i regjeringsbygninger hvor minst 20 mennesker ble drept. Justisdepartementet ble rammet, og justisministeren var en av dem som måtte barrikadere seg inne på sitt kontor for ikke å bli truffet av skudd. USA mener at de lokale politi- og sikkerhetsstyrker ikke har vært effektive nok til å øke sikkerheten i byene, og at utryggheten ute i landdistriktene i økene grad brer seg inn i byene, inkludert hovedstaden Kabul.

Ikke USAs støtte

For Afghanistans president Hamid Karzai har ikke lenger USAs helhjertede støtte, slik han hadde det i Bush-tiden. Ifølge Obama er Karzai både upålitelig og ineffektiv. Og ifølge utenriksminister Hillary Clinton hersker Karzai over en «narkostat».

Obama vil ha 30.000 flere soldater i Afghanistan. Foto: AP.Obama vil ha 30.000 flere soldater i Afghanistan. Foto: AP.

Det er valg i Afghanistan den 20. august, og president Karzai vil søke gjenvalg for en ny fem års termin. En meningsmåling som er gjennomført i Afghanistan tyder på at et stort flertall av velgerne i landet ikke ønsker at Karzai skal fortsette som landets president.

Viktig for Norge

Når USAs president Obama sier det er nødvendig å tenke nytt, og når hans utsending Richard Holbrooke i denne uken har vært på reise i landene Pakistan og Afghanistan, er det av stor interesse også for Norge.

Afghanistan er det største og viktigste engasjement for Norge, både sivilt, politisk og militært. Dette understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin utenrikspolitiske redegjørelse sist tirsdag.

Nærmere 600 norske kvinner og menn i uniform deltar Afghanistan; ikke i krigen mot terror, men i den internasjonale, fredsbevarende styrken ISAF. Der deltar 41 nasjoner med til sammen ca 50.000 soldater, hvorav USA har 23.300 soldater. Styrken ble opprettet av et enstemmig FNs sikkerhetsråd i desember 2001. Samtidig er den største norske politikontingenten utenlands i Afghanistan. Det norske, diplomatiske nærvær i Afghanistan er styrket, og den norske ambassaden i Kabul er blant våre største. Afghanistan er også blant de største mottagere av norsk bistand, hvor Norge bidrar med 750 millioner kroner per år.

«Råd» til Obama

Den afghanske presidenten sammen med daværende presidentkandidat Barack Obama. Foto: Afp.Den afghanske presidenten sammen med daværende presidentkandidat Barack Obama. Foto: Afp.

Den nye holdningen overfor sivilbefolkningen og styrkenes framgangsmåte i landområdene med spredt befolkning vil trolig bli en del av den strategien, men den må settes inn i en full, helhetlig plan for USAs og NATOs engasjement i Afghanistan.

Som et lojalt NATO-land med svært gode relasjoner til USA, ikke minst til den nye regjeringen, tilbød Gahr Støre også noen «råd» til den nye amerikanske presidenten som nå revurderer USAs strategi overfor Afghanistan:

- I altfor mange år var den ledende strategien for Afghanistan preget av den militære innsatsen i kampen mot terror. Man trodde at Afghanistans fremtid kunne vinnes militært. I altfor mange år la ikke det internasjonale samfunnet nok vekt på betydningen av statsbygging, politiske reformer, utviklingsinnsats, nasjonal forsoning og grep for å involvere nabolandene i stabiliseringen av landet, sa Gahr Støre.

Dette er en erkjennelse som stadig vinner tilhengere, og ifølge Gahr Støre har Norge jobbet for at det skulle skje. Stikkordet for å lykkes er «afghanisering». NATOs viktigste rolle som en del av den fredsbevarende styrken er å hjelpe afghanske myndigheter til å utøve og utvide sin autoritet og innflytelse over hele landet og bane veien for en effektiv myndighetsutøvelse, sørge for sikkerhet og fredelig utvikling for egne borgere. Denne holdningen ble forankret ved NATOs toppmøte i Bucuresti i fjor og under giverkonferansen for Afghanistan i Paris.

Klokskapens vei

Det er tydelig at Obamas regjering ser de to landene Afghanistan og Pakistan som to deler av det samme problemkomplekset i internasjonal terrorisme, siden Holbrooke er Obamas utsending til begge land. Holbrooke besøkte først Pakistan og deretter Afghanistan på sin for å «lytte og se» denne uka, samtidig som også Iran er en del av det samme området.

Allerede før den USA-ledede invasjonen i mars 2003, og før han ble presidentkandidat, var Barack Obama sterkt imot USAs engasjement i Irak. Han mente at det var i Afghanistan terroristene befant seg, og hvis det var dem USA ville stanse, måtte de konsentrere seg om Afghanistan – og særlig grenseområdene mot Pakistan. Obama gikk til valg på at USAs styrker skulle ut av Irak så snart det var praktisk mulig, og oppmerksomheten skulle igjen rettes mot terrorist-leirene og gjemmestedene i Tora Bora-fjellene.

Dette står Obama ved etter at han er blitt president. Men han står også fast på det han sa under valgkampen, at han vil legge mer vekt på diplomati enn på våpen, på fornuft og klokskap mer enn på militær makt.

Personvernpolicy