Robyn Hitchcock & The Venus 3: «Goodnight Oslo» (Proper/Bonnier Amigo)

Farlig god

Farlig god
Farlig god

<pRobyn Hitchcock kan sprette sjampisen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Robyn Hitchcocks nye album «Goodnight Oslo» er noe av det beste han noensinne har prestert. En mektig prestasjon med tanke på at han ikke akkurat har en backkatalog det lukter vondt av.

Første gang jeg hørte om Hitchcock var gjennom bandet The Soft Boys som, om ikke herjet, i det minste satte sine alternative avtrykk på musikkmiljøet i England på tampen av 70-tallet. Jeg husker fremdeles hvordan jeg svevde rundt i rom etter rom akkompagnert av låter som «Sandra's Having Her Brain Out», «Rock'n'Roll Toilet» og «The Return Of The Sacred Crab».

Men The Soft Boys psykedeliske poppunk var ikke kommet for å bli. 80-tallet hadde knapt knyttet skolissene da guttene tok sine hatter og gikk ut i den store verden hver for seg. Gitaristen Kimberley Rew slo seg sammen med Katrina og bølgene og hadde en kjempehit med «Walking On Sunshine».

Robin Hitchcock derimot har så langt ikke hatt en eneste hit. Og kommer trolig heller aldri til å få det. Likevel har han min fulle oppmerksomhet hver gang han dukker opp med en ny plate under armen. For nesten uansett hva han måtte finne på, klarer han å overbevise om at han har skjønt det. At han har det lille ekstra.

«Goodnight Oslo»«Goodnight Oslo»

På «Goodnight Oslo» er han farlig god. Hans finurlige tekster bæres på gullkrans av flotte melodilinjer og fengende hooks. Godt hjulpet av sine gode venner i The Venus 3; Peter Buck (R.E.M.), Scott McCaughey og Bill Rieflin, surfer han rundt på en haug gode ideer som forvandles til herlige poplåter med både trøkk og substans. Utstrakt bruk av blåsere og koring løfter flere av låtene milevis over bakken.

Det finnes knapt et dødpunkt på «Goodnight Oslo». Faktisk kommer tittellåta dårligst ut, men også den holder i massevis. Åpningstrioen «What You Is», «Your Head Here» og «Saturday Grooves» ruller ut den røde løperen for kobbelet av låter som følger i kjølvannet av det herlige trekløveret.

Det er bare å sprette sjampisen, vrenge skjorta og la det stå til. Stort bedre enn dette blir det nemlig ikke.

Sagt med andre ord: Våkn opp Norge, Hitchcock er blant oss!

Personvernpolicy