Frankensteinmat på tallerkenen

Artikkelforfatteren ønsker mer genmodifisert mat på norske tallerkener. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelforfatteren ønsker mer genmodifisert mat på norske tallerkener. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

<pGenmodifisert mat kan redde verden fra sultkatastrofe.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har som mål ikke bare å være en humanitær stormakt, men også være ledende innen fredsarbeid og klimasak. Det var den rødgrønne regjeringen som signaliserte at klimasak og fredsarbeid henger sammen. Særlig for fattige land der kampen for tilværelsen hardner til ettersom dårlig politisk administrasjon og manglende utvikling fører til at matproduksjonen synker og ressursbruken ikke er bærekraftig. Allikevel er den norske debatten rundt genmodifisert mat så godt som ikke-eksisterende.

I 2004 skrev FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) i en rapport at bioteknologi kan være med på å løfte den tredje verden ut av fattigdom. Målet er å lage plantesorter som er motstandsdyktige både mot skadedyr og sykdommer, få ned forbruket av sprøytemidler og andre kjemikalier som kan skade både mennesker og miljø. Planter kan modifiseres til å tåle mer tørke, kulde, høy temperatur og jord med høyt saltinnhold. Dette gjør at færre avlinger går tapt under ekstreme værforhold og ikke minst av vi kan øke mulige dyrkningsområder for matvarer.

Jesus mettet etter sigende fem tusen menn med fem brød og to fisk. Genmodifisert mat kan mette langt flere. Genmodifisering av matplanter øker avlingene, reduserer kostnadene, beskytter miljøet og tar hensyn til forbrukernes interesser når det gjelder helse og kvalitet, i tillegg til å øke matsikkerheten. Gen- og bioteknologi kan med andre ord være en del av løsningen til de problemene verden står overfor i dag, enten det dreier seg om klima, fattigdom og kamp om ressurser.

Jesus mettet etter sigende fem tusen menn med fem brød og to fisk. Genmodifisert mat kan mette flere. Søker man i de politiske partienes programmer på nett, finnes det fint lite som omhandler de muligheter som gen- og bioteknologi gir. Fremskrittspartiet er den som går lengst i å anerkjenne de mulighetene teknologien gir, men er ikke kjent for sitt engasjement for verken klima eller fattigdomsbekjempelse i u-land. Arbeiderpartiet har nesten begrenset omtalen til sitt eget akronym, mens både KrF og Høyre ser ut til å mene at gen- og bioteknologi først og fremst handler om abort.

I den grad partiene anerkjenner gen- og bioteknologiens muligheter, bruker de mer plass til å uttrykke sin bekymring over dens betenkeligheter. Men uten å ha en kunnskapsbasert debatt rundt temaet virker dette bare konserverende og begrensende.

I 2002 rammet en sultkatastrofe det afrikanske landet Zambia, og Verdens matvareprogram spådde at 300 000 ville dø av sult i regionen i løpet av året. Allikevel nektet landets myndigheter å ta imot flere tonn mais i nødhjelp fra USA. Begrunnelsen? Fordi maisen var genmodifisert. Miljølobbyister har gjennom kampanjer fremstilt genmodifisert mat som et Frankenstein-produkt - der gale vitenskapsmenn har forsket frem noe de ikke ser følgene av.

Mer enn 300 millioner amerikanere har spist genmodifisert soya og mais i over et tiår uten påviste skadevirkninger, og avgjørelsen fra Zambia vakte oppsikt. Men zambiske myndigheter mente dette ville påvirke helsen til mottakerne. I motsetning til sultedød, formoder jeg.

Miljølobbyister fremstiller genmodifisert mat som et Frankenstein-produkt. I EU går debatten rundt genmodifisert mat friskt etter at flere land har ønsket å forby genmodifiserte organismer (GMO), noe som WTO mente var ulovlig. Allikevel har flere land har satt importrestriksjoner på genmodifisert mat, hvilket gjør at afrikanske land er skeptiske til å bruke de mulighetene genmodifiserte planter gir for økt matproduksjon og mer miljøvennlig jordbruk.

USA mener EUs holdninger er umoralsk og uvitenskapelig, mens EU anklager amerikanerne for å presse utviklingslandene til å velge mellom import av genmodifiserte frø som kan forurense deres egne avlinger eller å la befolkningen sulte. Dette har utviklet seg til en handelskrig der frontene er steile. Denne debatten står Norge helt utenfor.

Noen av betenkelighetene som er knyttet til genmodifisert mat, handler om frykten for at modifiserte planter skal begynne å spre seg i naturen og påvirke naturlige avlinger. Foreløpig vet man lite om konsekvensene av dette, og det er derfor mange land opptrer etter føre-var prinsippet. Men føre-var må ikke bli et prinsipp som virker så konserverende at det hindrer utvikling innen forskning og miljø.

Skal Norge være en sentral bidragsyter i forhold til utviklingsland så må vi komme på banen med forskning og utvikling av teknologi, løsninger som bringer landene fremover, ikke bare innta en meglerrolle i eksisterende konflikter.

Det betyr også at vi må smake samme medisin og åpne for mer genmodifisert mat på eget bord.


Heidi Nordby Lunde er borger- og debattredaktør i ABC Nyheter og aktiv i Høyre. Hun var vegetarian i syv år, og foretrekker genmodifisert amerikansk mais foran smakløse norske tomater.

Personvernpolicy