Et godt mageslag

Et godt mageslag
Et godt mageslag

<pBrutal underholdningsvold og en brutalt ensom virkelighet er to sider av samme sak i «The Wrestler».</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her er en mann som rager en del hoder over oss andre, og har skuldre så brede som ekvator. Jobben hans består i knuse kjever og få publikum til å juble over hvor spektakulært og hardt mennesker kan slåss med hverandre. Dette er ikke akkurat en type man forestiller seg gråter over å ha såret datteren, eller fortviler når nabogutten ikke vil spille Nintendo med ham.

Men det er akkurat denne vekslingen mellom det hardt brutale og mandige på den ene siden, og det sårbart fortvilte på den andre siden i en og samme person, som gjør «The Wrestler» så helt spesiell, og så til de grader følelsesmessig gjennomtrengende.

Tilbake

«The Wrestler» er filmen om tapt berømmelse, og ensomheten og det ynkelige i det å ikke klare å rive seg løs fra fortiden.

Ensomheten og det evige håpet som blir knust gang på gang, gjør mer inntrykk enn en hånd full av glasskår.


Mickey Rourke har fått sin renessanse som skuespiller med denne filmen. Han spiller hovedrollen Randy «The Ram» Robinson, en aldrende wrestler som egentlig ikke kan noe annet enn å underholde i ringen. Problemet er bare at skadene etter brytingen er blitt for mange, og medisinering og drikkingen har blitt for hyppig. Legene vil at han skal legge wrestlingen på hylla for godt. I tillegg sliter ensomheten mer og mer på Randy, og han søker trøst hos stripperen Cassidy, samtidig som han forsøker å gjennoppta kontakten med sin nesten voksne datter.


Marisa Tomei spiller stripperen Cassidy. Foto: FilmwebMarisa Tomei spiller stripperen Cassidy. Foto: Filmweb

«The Wrestler» er en brutal film i bokstavelig forstand, med alt blodet og volden. Men den er også brutal på et helt annet plan. Ensomheten og det evige håpet som blir knust gang på gang, gjør mer inntrykk enn en hånd gjennomboret av glasskår.

Gjør det igjen

Rourke klarer midt oppi de store kontrastene i filmen, å gjøre rollefiguren troverdig og menneskelig. Man heier på ham, og ønsker ham godt, samtidig som man kan føle raseri og rive seg i håret over feilene han gjør i livet. Til tider er det også mye å le av mellom alle tragediene, takket være Rourkes innsats. Motspiller som stripperen, gjør også svært god figur. Hun tilfører en varme til filmen, og er med på å løfte frem flere interessante sider ved Randy.


Darren Aronofsky, filmens regissør, er mannen bak filmer som «The Fountain» og «Requiem for a Dream». I «The Wrestler» gjør han nok en gang det han kan best: Aronofsky skaper stemninger som henger som en skygge over hele historien, og får en til å sitte ytterst på kinostolen i påvente av hva som skal skje, også i de lange strekkene hvor det egentlig ikke hender så mye.


Dette er en film som henger i lenge etter at man forlater kinosalen.

Personvernpolicy