Her er Frps programutkast:

Dette går Frps programkomité inn for på spørsmålene om markedsøkonomi, finanspolitikk, pengepolitikk og næringslivspolitikk:

MARKEDSØKONOMI

Fremskrittspartiet arbeider for markedsøkonomi der den enkelte og næringslivet fritt kan operere innenfor generelle rammebetingelser trukket opp av myndighetene. Et velfungerende marked innebærer at forbrukerne i all hovedsak styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel. Dette innebærer at forbrukerne påvirker hva som skal produseres av varer og tjenester gjennom sine egne valg.

Internasjonal handel har bidratt til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Handel har også vært viktig for det norske næringslivet, som har kunnet selge sine produkter til utlandet og dermed skapt inntekter for Norges innbyggere. Forbrukerne nyter i dag godt av konkurranse på tvers av landegrenser. Det er behov for en ytterligere liberalisering av handelsregler og vi vil arbeide for en friest mulig verdenshandel.

Fremskrittspartiet vil:

• Liberalisere økonomien for å skape større vekst og mer velferd.

• Ha effektive tiltak for å sikre mer konkurranse.

• Jobbe for mer frihandel.

• Sikre fattige lands markedsadgang til Norge.

• Sikre et uavhengig, effektivt og kompetent kredittilsyn.

Finanspolitikk og pengepolitikk

Finanspolitikk handler om statens økonomiske politikk. En tilrettelegging for verdiskaping er det viktigste elementet i en solid økonomi. Økonomisk vekst skapes best gjennom gode generelle rammebetingelser. Stabil og lav inflasjon er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en sunn økonomisk utvikling. Derfor må finanspolitikken innrettes slik at den bidrar til lav pris- og kostnadsvekst.

Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor. En for stor offentlig sektor vil trenge så stor finansiering fra privat sektor at det vil hemme verdiskapingen. Offentlig sektor må slankes og effektiviseres slik at innbyggerne får bedre og billigere tjenester. Flere tjenester som i dag leveres av det offentlige bør kunne konkurransestimuleres eller overlates til frivillige eller kommersielle aktører.

Det er behov for å gjøre et tydeligere skille mellom langsiktige investeringer og kortsiktige utgifter i statsbudsjettet. Dagens ordning er til hinder for bruk av kapital til realinvesteringer i Norge. Det er derfor behov for å endre på kontantprinsippet, slik at utgiftsføring av investeringer med flere års levetid også fordeles over flere år.

Fremskrittspartiet er motstander av dagens handlingsregel for bruk av petroleumsinntektene, som er en konstruert og kunstig regel. Handlingsregelen skiller ikke mellom hvor, når og hvordan petroleumsinntektene blir brukt, blant annet ved ikke å skille mellom offentlig forbruk og investering for fremtidige generasjoner. Deler av inntektene skal anvendes til investeringer i infrastruktur og annen nødvendig realkapital.

Fremskrittspartiet vil:

• Sikre stabile og langsiktige rammebetingelser for å sikre økt produktivitet.

• Sikre Norges Bank en fri rolle og sette et lavt inflasjonsmål.

• Redusere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor.

• Effektivisere offentlige tjenester.

• Styrke forskning og utdanning for å stimulere verdiskapingen.

• Avvikle dagens handlingsregel.

• Investere mer av statens overskudd i infrastruktur i Norge, herunder å etablere eget infrastrukturfond.

• Forvalte større deler av oljefondet i Norge.

Næringsliv

Hovedoppgaven i næringspolitikken må være å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet. Alle skal i utgangspunktet ha anledning til å etablere en ny bedrift uten tillatelse fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Vi vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette.

Utgangspunktet for vår markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Med dette menes at man ikke forskjellsbehandler enkeltbedrifter og næringer. Et likt rammeverk for alle næringer bidrar til at det vil bli satset på og flyttet ressurser til de bedriftene og næringene som er mest lønnsomme, ikke dem som politikerne plukker ut. En slik næringspolitikk er ikke passiv, men derimot aktiv ved at den ikke korrigerer markeder, men overlater til velfungerende markeder og forbrukere å avgjøre hva som skal produseres.

Dagens utstrakte offentlige eierskap konsentrerer makt og innflytelse på få hender. Politisk styring av bedrifter hemmer langsiktig tenking og verdiskaping. Når det offentlige både skal overvåke, regulere og tjene penger på det samme markedet, vil det dessuten skje en rolleblanding som kan føre til forskjellsbehandling av aktører på markedet. En målsetting i vår økonomiske politikk er derfor å bygge ned det offentlige eierskapet gjennom salg.

Vi aksepterer ikke at lokale myndigheter, direkte eller indirekte, bruker sin forvaltnings- og myndighetsposisjon i konkurranse med andre markedsaktører.

Staten er i dag en betydelig eier/deleier i en rekke selskaper som er notert på Oslo Børs. Eierskapet utøves av regjeringen, via statsråder eller statsrådens valgte representant, noe som kan føre til misbruk av markedsmakt, og skape usikkerhet om den reelle hensikten for om eierskapsutøvelsen er politisk eller økonomisk gevinst. Så lenge eierskapet er direkte politisk styrt, og ikke skilt ut i en fondsmodell med profesjonell forvaltning, må det for alle statlige bedrifter klargjøres om eierskapet har et politisk styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse formålene avvises.

Globaliseringen av økonomien og store teknologiske endringer stiller norsk næringsliv overfor en helt ny konkurransesituasjon. Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. I den globale økonomien er størrelse, kapitalstyrke og kompetanse viktige egenskaper som bestemmer bedriftenes konkurransedyktighet. Fremskrittspartiet vil sørge for løsninger der staten oppmuntrer private investorer til å satse risikokapital på kompetanseøkning.

Fremskrittspartiet vil:

· Forenkle regelverket for å starte bedrifter.

· Redusere skjemaveldet og forenkle innrapporteringer til det offentlige.

· Fjerne statlig diskriminering av næringer og enkeltbedrifter.

· Redusere det offentlige eierskapet.

· Sikre bedriftene handlingsrom uten politisk innblanding.

· Sørge for et globalt konkurransedyktig skatteregime.

· Redusere subsidier til næringer, bransjer og bedrifter.

· Sørge for at offentlige fonds- og tilskuddsordninger gir støtte etter objektive kriterier og lønnsomhet.

· Bedre tilgangen til høykompetent arbeidskraft globalt.