Hva er pensjonssparing?

Pensjonssparing består av tre deler:

• Hva trenger du av formue og inntekt som pensjonist
• Hva får av ytelser fra stat og arbeidsgiver
• Hvordan dekker du opp det manglende

Enten du tror det eller ei, driver nok du med pensjonssparing, du også. Det er nemlig ikke slik at det er noe spesielt med pensjonssparing. Det er helt ordinær langsiktig sparing, der tidshorisonten varierer med hvor lenge det er til pensjonisttilværelsen. Når vi snakker om sparing til egen førtidspensjon, gjelder akkurat det samme.

Det er heller ikke bare jevn sparing som kan defineres som pensjonssparing. Også langsiktig forvaltning av en pengesum er på samme måte pensjonssparing.

Pensjonssparing dreier seg om å ha tilstrekkelige midler til å leve av i en nærmere bestemt periode. Denne perioden kan være for eksempel ti år, eller livsvarig. Slik vi definerer pensjonsparing er det ganske enkelt å være best mulig økonomisk rustet til å møte pensjonsalderen. Hvordan du har fått de tilstrekkelige midlene, er underordnet. Poenget er at du har dem.

Mange tenker automatisk på pensjonsforsikring når man snakker om pensjonssparing, men dette er bare ett av flere spareprodukter som du kan velge blant. Det spesielle med en pensjonsforsikring er, foruten at det kalles en pensjon, at du får en løpende utbetaling fra forsikringsselskapet. Det minner dermed mer om den pensjonen du får fra folketrygden. Men mekanismene her er akkurat som i andre sparerformer. Det er avkastning fratrukket kostnader som er det viktige.

Pensjonsforsikring står ikke i noen særstilling når du skal vurdere hvilke spareformer som er best for deg.

Behovet for pensjonssparing

Når du skal tenke på behovet for pensjonssparing, skal du tenke i fire trinn:

1. Hvilken situasjon er jeg i som pensjonist? Hvor høy inntekt har jeg? Hvor stor formue har jeg?
2. Hvor stor inntekt og formue ønsker jeg å ha?
3. Hvis mye må jeg spare for å dekke det manglende?
4. Hvordan skal jeg spare? Hvilke spareformer skal jeg bruke?

Hvor høy inntekt du får som pensjonist, kan du få et ganske godt bilde av. Hvilken formuessituasjon du vil være i, er svært vanskelig å forutse. Blant annet vil verdien av boligen din være en viktig del av formuen. Hvis du tror at du som pensjonist har en nedbetalt bolig som er verdt fire millioner kroner (i dagens pengeverdi), gjør det behovet for tilleggsparing svært lite. Å ta i bruk deler av boligformuen er nemlig uproblematisk.

Hvor stor inntekt og formue du ønsker å ha, er det lettere å ha en begrunnet oppfatning om. Dette kan du relatere til dagens situasjon og finne et ønsket nivå på. Du kan for eksempel tenke at du vil ha 75 % av inntekten din, i tillegg skal du ha en netto formue på to millioner kroner.

Dette må du spare

Det du må spare er forskjellen mellom det du tror du har og det du ønsker å ha. Jo lengre tid det er til pensjonsalderen, desto vanskeligere er det å beregne dette. For det første er det vanskelig å vite hvilken økonomisk situasjon du er i som pensjonist. For det andre er det umulig å vite avkastning og inflasjon i hele spareperioden.

Men det er mulig å gjøre noen forsiktige antagelser når det gjelder avkastning og inflasjon. Det er naturlig å bruke en inflasjon på 2,5 %, siden dette er inflasjonsmålet Norges Bank styrer etter. At de kan ha problemer med å treffe dette på kort sikt, spiller ingen rolle, her ser vi på lang sikt. Avkastningen må relateres til meravkastning utover inflasjonen. Går inflasjonen opp, regner vi med at avkastningen går opp. Denne sammenhengen er klar når vi ser på lang sikt.

Hva slags spareformer du skal bruke, skal du holde helt adskilt fra beregninger over hvor mye du trenger å spare. Spareproduktene har blant annet helt forskjellige skatteregler og struktur. En hver spareform har en langsiktig forventet meravkastning i forhold til risikofri rente (og inflasjon). Det blir unødvendig komplisert å blande dette inn i beregninger. Det holder å bruke forventet meravkastning på ethvert spareprodukt. Vi har tatt med en fyldig oversikt over de viktigste langsiktige spareformene senere i boken.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.