Utdødd dyreart klonet tilbake

Det er derimot ikke bare en gladmelding spanske forskere i helgen kunne presentere. Den lille fjellgeit-ungen døde nemlig kort tid etter fødslen.

Men likevel er det første gang en offisielt utdødd dyreart er brakt tilbake til livet, og det gir forskerne nytt håp for verdens truede dyrearter, skriver den britiske avisen The Telegraph.

Hudprøver reddet rasen

Fjellgeita, rasen pyreneisk fjellgeit, ble erklært utdødd da det sist kjente eksemplaret, 13 år gamle Celia, ble funnet død i fjellene i Nord-Spania. Før denne geita døde hadde forskerne hentet ut hudprøver til et genetisk og kryogenisk bibliotek. Det vil med andre ord si at huden ble holdt i flytende nitrogen, noe som innebærer at cellene brytes langt langsommere ned.

I fjor høst valgte forskere å hente DNA ut fra disse cellene. De brukte egg fra tamgeiter, og erstattet det genetiske materialet med arvestoffet fra den utdødde rasen, som i Spania kalles en bucardo.

Én av 439 ga gull

Tilsammen ble DNA'et transplantert inn i 439 egg. 57 av disse ble implantert i hungeiter. Sju av implanteringene ledet fram til svangerskap - bare ett ble fullført. Til tross for at kjeet døde etter sju minutter erklærer forskerne at fødselen er et stort framskritt.

Doktor José Folch fra senteret for næringsteknologi og - utvikling i den nordspanske byen Zaragoza ledet forskergruppen som sto for eksperimentet.

- Kjeet som ble født er genetisk identisk med bucardoen. I raser som disse er kloning eneste utvei for å redde dem, sier han til avisen.

Jurassic Park?

I tillegg kan det forskerne kaller et gjennombrudd føre til at det i framtiden kan bli mulig å vekke både mammuter og lenger utdødde dyrearter til live. Avisen spekulerer for egen regning i om det kan medføre et virkelighetens «Jurassic Park».

Problemet er at arvestoff utsettes for forvitring nærmest uansett hvordan det oppbevares. Det er funnet arvestoff fra mammuter, men DNA-kjeden er ufullstendig og brutt, slik at replisering er umulig.

Likevel ble det i fjor publisert et nærmest fullstendig kartlagt genom over mammuten. Genomet er kartlagt i 4 milliarder DNA-baser, der minst 3,3 milliarder tilhører mammut-arvestoffet. Jo eldre arvestoffet er, jo flere er koblingene som må konstrueres eller syntetiseres igjen.

Virkelighetens Jurassic Park er med andre ord et stykke unna?