Meny

Pengemarkedsfond

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pengemarkedsfond plasserer midlene i verdipapirer som har kort gjenværende løpetid og som rentejusteres innen ett år. Dette medfører at kurssvingningene forårsaket av renteendringer blir svært små.
Les mer om pengemarkedsfond

Krav til pengemarkedsfond
Dette er kravene som ligger i bransjestandarden fra Verdipapirfondenes Forening.

Valg av pengemarkedsfond
Dette skal du legge vekt på når du velger pengemarkedsfond.

Nøkkeltall pengemarkedsfond
Her finner du de viktigste tallene for pengemarkedsfond på ABC Penger.

Strategier pengemarkedsfond
Her finner du strategiene som pengemarkedsfondene oppgir.

Kalenderårsavkastning pengemarkedsfond
Denne oversikten viser avkastningen hvert år fra 2004 til og med 2010.

Løpende avkastning
Sjekk hva fondet har gitt av avkastning i forskjellige perioder.

Hovedinndelingen for pengemarkedsfondene går etter risikoen på rentepapirene fondet kan investere i.

Et annet skille er etter hvor lang gjennomsnittlig bindingstid det er på papirene i porteføljen. Den første typen skal alltid ha en løpetid på under 120 dager, den andre kan gå opp til 360 dager. Fondene som går opp til 360 dager kan vi regne med vil ha en litt høyere avkastning på lang sikt.

Raskt disponible

Du kan ta ut penger når som helst. De er disponible på 1-3 dager. Det er ingen begrensninger på antall uttak.

Å sette inn eller ta ut penger er en svært enkel affære. Ved innskudd er det bare å sende en bankgiro. Et pengemarkedsfond er derfor en direkte konkurrent til høyrente,- og særvilkårskonti i bankene og et bedre alternativ enn de aller fleste kontoer av denne typen.

Risiko

Foruten skille på løpetid er det forskjeller på papirene de forskjellige pengemarkedsfondene investerer i. Fond med «lav kredittrisiko» har svært lav risiko. De kan nærmest sammenlignes med bankinnskudd i praksis.

Du kan regne med å få noe høyere avkastning i fond som også plasserer i industripapirer. Et annet skille er mellom fond som plasserer i norske papirer og de som plasserer i utenlandske. I disse fondene får du valutarisikoen.

Vi får dermed seks klasser:

   
 RisikoType pengemarkedsfond
 LavLav kredittrisiko - løpetid opp til 120 dager
 LavLav kredittrisiko - løpetid opp til 360 dager
 LavTar kredittrisiko - løpetid opp til 120 dager
 LavTar kredittrisiko - løpetid opp til 360 dager
 LavUtenlandske papirer - løpetid opp til 120 dager
 LavUtenlandske papirer - løpetid opp til 360 dager

De norske fondene kan igjen inndeles inn i en mer finmasket. Dette er etter hvilken kredittrisiko de enkelte papirene har som fondet investerer i. Disse er:

  • Stat: Fondet kan bare investere i stat- eller statsgaranterte papirer.
  • 20 % vekt: Fondet kan investere i de aller sikreste papirene i tillegg til stat. Dette er for eksempel papirer utstedt av bank.
  • 100 % vekt: Fondet kan investere i alle typer kortsiktige papirer, inklusive industri- og handelsbedrifter.
  • Ansvar: Fondet kan investere en andel i ansvarlige lån.

Typen «20 % vekt» henspiller på en internasjonal risikovekting av lånetagere, der staten er vektet med null, kommuner og banker er vektet med 0,2. Industriselskaper og kommunegaranterte lån er vektet med 1,0.

Det kan være store risikoforskjeller i pengemarkedsfond som tar risiko. Noen av disse fondene investerer i ansvarlige lån. Dette kan medføre tap, noe det også gjorde for noen fond i 2008.

Sikkerheten i pengemarkedsfond som ikke tar risiko må sies å være meget god. Risikoen for tap er svært begrenset i disse fondene. 

Det kan også være et lite poeng at et stort fond kan få en noe jevnere avkastning enn et lite. Et stort fond kan nemlig investere i flere papirer til lave kostnader. Men vi ser på dette som såpass lite viktig at det ikke er noen grunn til å betale et høyere forvaltningshonorar for å være i et stort fond.

Sett i forhold til de beste bankene på høyrentekonto kan vi ikke forvente at pengemarkedsfond med lav risiko vil gi bedre avkastning. Pengemarkedsfond som tar risiko kan vi forvente over tid gir en noe høyere avkastning, men da er til gjengjeld risikoen høyere.

Forventet avkastning

Et pengemarkedsfond gir deg den kortsiktige renten i pengemarkedet. Et attraktivt trekk er at det ikke kreves gebyrer ved innskudd og uttak. Fondsforvalteren lever kun av sitt årlige forvaltningshonorar.

Avkastningen i pengemarkedsfondene vil være en funksjon av det korte rentenivået, fratrukket forvaltningshonoraret. Hvis de rentebærende papirene som fondet har investert i har en gjennomsnittlig effektiv rente på 3,5 prosent, vil netto avkastning bli 3,0 prosent med et forvaltningshonorar på 0,5 prosent.

På lengre sikt er det realistisk at de beste pengemarkedsfondene vil gi omtrent lik eller marginalt bedre avkastning enn de beste høyrentekontiene. Hva som til enhver tid er gunstigst vil variere. «Rentetakten» i pengemarkedsfond vil jo svinge mer enn i bank. Avhengig av beløpet du har til rådighet, er det derfor en god idé å fordele det på det beste pengemarkedsfondet og den beste høyrentekontoen.

Hva som vil være best avhenger også av rentekurven. Hvis det forventes at renten vil stige, vil pengemarkedsfond som har en bindingstid på opp mot ett år få en høyere avkastning. Til gjengjeld vil dette være motsatt ved forventninger om fall.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus