Meny

Obama møter hverdagen

UFORMELL: Obama har bokstavelig talt kastet jakka, og når hverdagen nå er kommet har han innført en helt ny og mer uformell arbeidsform i Det hvite hus, skriver kommentator Audun Tjomsland. (Arkivfoto: Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det amerikanske folk krever modig og resolutt handling, sier president Obama. Men han erfarer at det ikke er lett å skape et nasjonalt fellesskap bak handlingene når hverdagen nå er kommet.

Uriks på lørdag

Hver lørdag kommer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Audun Tjomsland til å kommentere både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter.

Les hele serien her: Uriks på lørdag

Som en svart tornado har Barack Obama satt i gang en serie med tiltak, som startet den frosne tirsdagen han avla sin ed på vestsiden av Kongressbygningen i Washington den 20. januar.

Allerede da var det en annen tone i Obamas tale enn det vi hadde hørt i valgkampen. I valgkampen trollbandt han tusener av tilhørere, han inspirerte dem til innsats og ga dem håp om forandring og forbedring. Nå var hans tale kort og konkret og bar bud om at han vil sette i gang med å regjere - umiddelbart.

Det var som om de to millioner mennesker som var kommet til Washington for å hylle ham ved innsettelsen, var der for å ta farvel med stjernen, folkeføreren og kandidaten Obama.

Samtidig hilste de velkommen stats- og regjeringssjefen Obama. Det er en helt ny rolle, hvor velgerne også må vente at han skal ta beslutninger de ikke liker og innføre tiltak de ikke støtter. Markeringen nå var annerledes enn da de vant valget i november i fjor; langt mer dempet og mindre løssluppen. Nå ville de markere seieren, men i de mer edruelige former som en inntreden i presidentembetet krever.

Obama bør ikke glemme helt at hans kanskje fremste kvalitet som politiker, er hans evne til å inspirere. Legg merke til at det nå er mindre flukt over Obamas taler, mindre av den nøye beregnede dramaturgien som under valgkampen begeistret hans tilhengere. Nå leser han oftere direkte fra manus og løfter blikket mindre enn da han enten hadde teksten på skjermer til side for talerstolen, eller han snakket uten manus.

Og når han nå snakker om banksjefenes og finansfolkets holdninger før og under finanskrisen, kan han virke irritert – eller rett ut sagt, sint. Det har han naturligvis anledning til, men Obama bør ikke glemme helt at hans kanskje fremste kvalitet som politiker, er hans evne til å inspirere.

Vanskelig uriks

Som ventet er det heller ikke bare framgang på andre vanskelige deler av Obamas ambisiøse program for starten av sin presidentperiode. Torsdag fikk regjeringen nei fra en dommer i militærdomstolen på USAs Guantanamo-base på Cuba, om å utsette rettsprosessen mot den terrormistenkte saudiaraberen Abd al-Rahim al-Nashiri. Slike utsettelser skulle være ledd i Obamas plan om å stenge basen i løpet av ett år.

I Midtøsten høster USAs nye regjering fordømmelse fra den palestinske organisasjonen Hamas for å kreve stans i Hamas’ rakettangrep mot Israel. Og Irans president møter Obamas utstrakte hånd med et krav om at USA først må be om unnskyldning for det Iran kaller USAs tidligere krigsforbrytelser mot Iran. I Davos sa Irans utenriksminister Manouchehr Mottaki torsdag at Iran kan samarbeide med USA hvis USA forandrer sin politikk ikke bare i ord, men også i gjerning.

Når hverdagen nå har satt inn, mangler det dermed ikke på utfordringer. Det synes å være spesielt få hvetebrødsdager etter presidentinnsettelsen denne gang.

Prioritere løsninger

Før Obama kunne komme i gang med å innfri de løftene han gikk til valg på, ble han innhentet av den økonomiske krisen. Dermed måtte han prioritere å finne løsninger både for bank- og kredittinstitusjonene, for de store og små bedriftene, og for familiene og enkelpersonene som er rammet.

Han er nå på vei til å få vedtatt en krisepakke til en verdi av 819 milliarder dollar, i tillegg til de cirka 700 milliardene som ble bevilget av den avtroppende regjeringen til George W. Bush før jul. Aldri har den amerikanske regjeringen vært i nærheten av å bevilge så mange penger for å motvirke problemer i en økonomisk nedgangstid.

Det er dette den republikanske opposisjonen i Kongressen reagerer på. Obama har likevel en bemerkelsesverdig høy oppslutning i det amerikanske folket, og meningsmålinger tyder på at mer enn 60 prosent av folket ønsker at krisetiltakene skal innføres. Likevel er det mange i de republikanske valgkretsene som misliker en så sterk offentlig innblanding som det Obama legger opp til, og de sender klare meldinger til sine representanter i Kongressen om å si nei.

Ingen republikanere

I Representantenes hus ble krisepakken vedtatt natt til torsdag av det demokratiske flertallet. Ingen republikanske representanter stemte for krisepakken. Det er ventet at pakken blir vedtatt også i Senatet. Den er nå etter endringer i Senatets finanskomité økt med 70 milliarder dollar i et tverrpolitisk ønske om økt skattelettelse for middelklassefamilier.

Roosevelts styrke var evnen til å lede nasjonen gjennom krisen. Det er der vi kanskje kan se en parallell til dagens situasjon. Dessuten har presidenten bedt om å få bort et par av de mer kontroversielle bidragene til krisepakken, 200 millioner dollar til å legge nytt gress på The Mall fra Washington-monumentet til Kongressbygningen, og øke bevilgningen til preventiver i syketrygdordningen Medicare.

Kanskje kan noen republikanske senatorer fristes til å stemme for krisepakken i Senatet. Demokratene har flertall også i Senatet, så det er ventet at pakken vil bli vedtatt også der. Men Obamas ønske om å samle hele nasjonen bak krisetiltakene, ser ikke ut til å lykkes denne gang.

Markerte motstand

Republikanerne har med sin motstand mot krisepakken først og fremst vist sterk disiplin ved å stå samlet i mot det de mener er prinsipielt og ideologisk feil politikk; en overdreven bruk av offentlige midler. Samtidig mener de at enkelte særinteresser synes å bli tilgodesett med rause offentlige bevilgninger, med økonomikrisen som unnskyldning. Og de stiller spørsmål ved om de foreslåtte tiltakene i pakken virkelig vil skape så mange arbeidsplasser som Obama hevder. Ikke minst, har republikanerne vist styrke ved å stå imot det som tidligere har sett ut som Obamas uimotståelige framrykking på alle politiske fronter.

Republikanerne i Representantenes hus mener at det er for mye å bruke 819 milliarder dollar av statens penger, især fordi staten allerede har et stort underskudd og må sette seg i enda større gjeld til utenlandske lånegivere.

Det var også 11 demokratiske representanter som sa nei til Obama, og demokratenes flertallsleder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, sier at også Obama må kjempe for å få Kongressens støtte. «Vi jobber med Obama, ikke for ham,» sier Pelosi.

Må gjøre endringer

Republikanernes minioritetsleder i Representantenes hus, John Boehner, sier at han synes det er fint at presidenten tar seg tid til å møte også republikanerne og diskutere krisepakken med dem. «Men det er ikke nok bare å lytte til oss, han må også finne seg i å gjøre noen av de endringene vi ønsker oss,» sier Boehner.

Det sier noe om hvordan Obama bør justere sin arbeidsform framover, for at han også skal få republikanere med på tiltakene i den fellesskapsånden han ønsker. Det er gjerne kompromissets pris, at deler av innholdet i en avtale mellom flere parter må justeres for alle skal bli enige.

Obama leder det som har som må å bli historiens åpneste amerikanske administrasjon. Likevel står Obama sterkt i sitt forhold til Kongressen. Meningsmålingene viser at flere enn 70 prosent av amerikanere flest støtter Obamas måte å lede nasjonen på, mens bare 20 prosent mener at Kongressens ledere gjør en god jobb.

Stil og formidling

Det er ingen tvil om at Obamas personlige popularitet så langt i hovedsak skyldes stil, framføring og formidling av visjoner, mer enn de konkrete politiske sakene han fører fram. Når han nå møter dagens krav og forpliktelser, vil han måtte bruke disse kvalitetene til å styrke sin politiske posisjon for å kunne lede nasjonen gjennom krisen.

Da Franklin D. Roosevelt tiltrådte 4. mars 1933, var landets økonomiske situasjon enda verre enn i dag. Det var panikk i landets bankvesen og arbeidsløsheten steg mot 25 prosent (mot 11 prosent i dag).

Roosevelts styrke var ikke å forstå de økonomiske teoriene som lå til grunn for krisen og hva datidens krisepakke måtte inneholde. Hans styrke var evnen til å lede nasjonen gjennom krisen. Det er der vi kanskje kan se en parallell til dagens situasjon.

Reduserte frykten

Roosevelts optimisme bidro til å redusere frykten: «Det eneste vi har å frykte er frykten selv,» sa Roosevelt i sin tiltredelsestale. Han innførte umiddelbart en fridag for bankene (Bank Holiday) for å skape ro rundt bankene, samtidig som han fikk utarbeidet tiltak for å stabilisere banksystemet. Selv kommuniserte han direkte til folket gjennom sine berømte radiokåserier fra peiskroken, der han beroliget sine lyttere på en enkel og tillitvekkende måte.

- Undervurder aldri psykologiens makt i økonomien. Det ser vi igjen nå, sa forfatter og historiker John Steele Gordon til New York Times 27. januar i år.

Obamas styrke

Det er der Obama må vise sin styrke. Mens Roosevelt brukte radio som medium, er Obama en mester på internett. Han leder det som har som må å bli historiens åpneste amerikanske administrasjon, etter at han har lovet «å sette et skarpt lys på hvordan Washington fungerer». Som president bruker han internett som sin kanal til folket, på samme måte som han gjorde det under valgkampen.

I det øyeblikk Obama avla eden for å bli president, klokka 12.00 den 20. januar, ble nye sider på internett introdusert: www.whitehouse.gov . Den har et omfattende innhold, inkludert en White House-blogg, Obamas ukentlige videotale og en rekke andre oppdaterte temaer som forklarer hva regjeringen arbeider med. Tiltaket roses i en rapport fra tankesmia Center for American Progress, samtidig som de kritiserer at nettsiden ikke åpner for kommentarer fra leserne. Den eneste kommunikasjonen leserne tilbys er et skjema med epost-kontakt til Det hvite hus, uten at lesernes kommentarer kan leses av andre.

Gjennomsiktig

Obama har allerede fattet administrative vedtak for å skape økt åpenhet og ansvarlighet i forholdet mellom regjeringen og folket. Til grunn for den åpenheten som den nye regjeringen nå begynner på, ligger et Obama-notat fra valgkampen om å «gjenopprette tillit til regjeringen og øke gjennomsikteligheten».

Obama har bokstavelig talt kastet jakka, og når hverdagen nå er kommet har han innført en helt ny og mer uformell arbeidsform i Det hvite hus. - Altfor ofte vet ikke det amerikanske folk hvem Washington arbeider for, og når de finner det ut, liker de ikke det de hører. Vi kommer ikke til å kunne forandre Amerika uten at vi utfordrer den kulturen som har dominert Washington altfor lenge, skriver Obama i notatet.

Kastet jakka

Obama har bokstavelig talt kastet jakka, og når hverdagen nå er kommet har han innført en helt ny og mer uformell arbeidsform i Det hvite hus. Han har skapt ny åpenhet i forhold til publikum, og han har gått løs på et bredt spekter av problemstillinger. Tross motstand har han ikke gitt opp sitt ønske og sin plan om å få representanter fra begge partier om å stille seg bak regjeringens tiltak både mot økonomikrisen og andre utfordringer nasjonen står overfor.

Støtte fra begge partier ville gitt ham sterkere gjennomslagskraft og gitt tiltakene økt tyngde. Men nå ser tiden for de store visjoner om nasjonalt samhold ut til å være over, i hvert fall foreløpig. Republikanerne har gitt ham den motstanden de mener var nødvendig for å vise at de ikke lar seg vippe av pinnen selv av den mest populære presidenten i nyere tid.

De første 10 dager har vært hektiske, men totalt sett likevel gode for president Obama. Han har hittil fått gjennomslag for mye av det han har ønsket.

Men nå må han vise all den klokskap og ydmykhet hans tilhengere tror han besitter, for å få tillit der han har engasjert seg.

Det gjelder like mye i de mest konfliktfylte deler av verden, som hjemme i Amerika hvor han ønsker tverrpolitisk politisk støtte for å bli den samlende og inspirerende presidenten som leder nasjonen ut av krisen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus