Meny

Djevlene kan dø ut

Et par tasmanske djevelvalper vises fram i Sydneys Taronga Zoo i oktober 2008. De to smådjevlene er et resultat av et omfattende australsk avlsprogram som skal sikre framtiden til den tasmanske djevelen som risiskerer utryddelse på grunn av smittsom ansiktskreft. Foto: AFP / Scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tasmanske djevelen står i fare for å bli utryddet på grunn av smittsom ansiktskreft.

Tasmansk djevel
Den tasmanske djevelen, også kalt pungdjevel, er et rovpungdyr som bare finnes på øya Tasmania. Kroppen blir opptil 80 cm lang og vekten ligger omkring 4 - 12 kg. I tillegg kommer halen som som måler i underkant av 30 cm. Forbena er lengre enn bakbena, noe som er uvanlig blant pungdyr. Den er kraftig bygd og har kraftige kjever og velutviklede tenner som kan knuse knokler på dyr den spiser.

Pungdjevelen har et formidabelt bitt, som sammenlignet med andre rovdyrs bitt kilo for kilo, uten sammenligning er det kraftigste av alle nålevende rovdyr.

Pungdjevelen
bor i ganger eller mellom steiner og røtter. Den er hovedsakelig nattaktiv og spiser alt fra insekter til pungekorn, wallabyer og åtsler. Den fortærer så og si alt på dyret, inkludert skinn, ben og innvoller. Mennesker i Tasmania setter derfor pris på dette dyret, som fungerer som en effektiv renovatør i faunaen.

(Kilde: Wikipedia)

Djevelforskere på Tasmania prøver fortvilet å finne en kur mot en sjelden form for kreft som smitter, og som sprer seg blant de tasmanske djevlene på den australske øya.

Sykdommen har tatt livet av 64 prosent av bestanden bare i løpet av de siste ti årene, og forskerne frykter at den vesle djevelen, som er Australias største nålevende pungrovdyr, skal bli totalt utryddet ute i det fri i løpet av de neste to, tre tiårene.

Det er kanskje gode nyheter for Snurre Sprett, som i tegnefilmene ofte havner i klammeri med den tasmanske djevelen Tassie. Men for de omlag 500.000 innbyggerne på Tasmania er ikke nedgangen i djevelbestanden særlig populær. De er glade i sin pelskledde grinebiter og frykter for framtiden til Tasmanias mest kjente innbygger.

Djevelen kom på listen over utrydningstruede dyrearter i 2008.

– Vi kjemper mot en relativt ukjent epidemi som vi forsøker å forstå effekten av, samtidig som vi prøver å finne en kur, forteller Menna Jones til ABC Nyheter.

Jones er en av forskerne som jobber for å redde det kjente pungdyret fra utryddelse.

Smittsom ansiktskreft

Sykdommen som har rammet Tasmanias pungdjevler dreier seg om en bestemt form for ansiktskreft som første gang ble registrert i 1995. Den angriper ansiktet og utvikler store groteske svulster, særlig rundt munnpartiet.

Ansiktskreft herjer blant tasmanske djevler. Den smittsomme sykdommen kan utrydde hele den ville bestanden. Foto: AP/Scanpix.Ansiktskreft herjer blant tasmanske djevler. Den smittsomme sykdommen kan utrydde hele den ville bestanden. Foto: AP/Scanpix.

– Når kreftsvulsten har utviklet seg i en djevel, sprer den seg videre gjennom direkte overføring av levende svulstceller fra individ til individ. Trolig foregår denne smitten gjennom biting. Pungdjevler biter hverandre ofte, særlig i parringssesongen.

Ifølge Menna Jones har djevelbestanden gått tilbake med hele nitti prosent i de områdene hvor sykdommen først dukket opp.

I løpet av de neste fem årene er det ventet at sykdommen vil ha spredt seg til resten av øya.

Støtte fra filmselskap

Arbeidet med å redde den tasmanske djevelen fra utryddelse har fått støtte fra uventet hold.

Filmselskapet Warner Bros, som står bak tegnefilmene med djevelen Tassie, har sammen med mediemogulen Ted Turner hevet seg på banen for å støtte kampen for Tasmanias pungdjevler økonomisk.

De siste tre årene har dyrehager i Australia avlet 170 djevler for å sikre den fremtidige bestanden av pungdyret. Det eksisterer også planer om å etable en koloni med friske djevler utenfor Tasmania på en øy hvor dyret ikke eksisterer i dag.

Pungdjevelen er kjent for sitt hissige temperament, og har dyreverdens kraftigste bitt. Foto: AP / Scanpix.

Planene er kontroversielle, ettersom Australia har dårlig erfaring med å innføre nye dyrearter i habitat hvor dyret ikke finnes naturlig. Dermed kan sjeldne fugler og småkryp gå dukken i kampen for å redde én art.

Muterer

Forskerne trodde lenge at de stod overfor et kreftgjennombrudd med en liten pungdjevel med navn Cedric.

I laboratorietester viste Cedric tegn på å være immun mot den smittsomme kreften. Men i forrige måned utviklet den vesle djevelen en mutert variant av ansiktskreften.

Det var dårlig nytt for de australske forskerne.

Den tasmanske djevelen fantes opprinnelig i hele Australia. Nå eksisterer den bare på øya Tasmania.Den tasmanske djevelen fantes opprinnelig i hele Australia. Nå eksisterer den bare på øya Tasmania.

– Kreftssvulsten er i ferd med å utvikle seg. Dermed har det blitt et kappløp hvor vi både risikerer at djevelen dør ut eller at sykdommen utvikler seg til å bli resistent, forteller Jones til ABC Nyheter.

Forskerne har ennå ikke klart å finne ut hvordan ansiktskreften oppstod hos den tasmanske pungdjevelen, men ifølge Menna Jones er den trolig et resultat av en genetisk mutasjon, som enten har skjedd naturlig eller etter kontakt med kreftfremkallende stoffer.

Ikke første gang

Dersom den tasmanske djevelen skulle dø ut, er det ikke første gang Tasmania mister en av sine kjente dyrearter.

I september 1936 døde den siste tasmanske tigeren i fangenskap i en zoologisk hage i byen Hobart på Tasmania.

Tigeren, som var djevelens nærmeste slektning, hadde eksistert i Australia i 25 millioner år, og var nærmest som en levende fossil å regne før tasmanske bønder startet krig mot arten, og tigerens skjebne ble beseglet.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus