Meny

Når tro trumfer viten

Ingar Sletten Kolloen (t.v.) og Joralf Gjerstad (th), også kjent som Snåsamannen, under presentasjonen av boka om Gjerstad. Foto: SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Arbeiderpartiet snakket om flere varme hender i omsorgen i forrige valgkamp ante jeg ikke at de mente Snåsamannens.

For noen år siden sto jeg ved grenseovergangen mellom Sør-Afrika og Swaziland og leste på oppslagstavlen i lokalet mens sendrektige byråkrater studerte passet mitt nøye. Ett av oppslagene var fra en lokal lege som kunne kurere hiv og aids for en moderat sum, på mindre enn to uker. Flere av lappene med hans telefonnummer var revet av, og jeg motsto fristelsen til å gjøre det samme. Kanskje legevitenskapen her kunne ha funnet muligheten til å redde millioner av menneskeliv dersom jeg hadde tipset dem om ham. Han kunne nemlig vise til gode resultater.

Etter at forfatter Ingar Søetten Kolloen ga ut boken om Snåsamannen Joralf Gjerstad, har flere stått frem som sannhetsvitner for Snåsamannens uforklarlige kraft. Han kan ifølge boka og vitner helberede, finne tapte gjenstander og se inn i fremtiden. Et menneskelig kinderegg.

Den alternative medisinen har fått en sterk stilling i Norge. Det kan være mange grunner til det. At man føler at man ikke blir hørt i det offentlige helsevesenet. At man ikke stoler på leger og tradisjonell skolemedisin. At når skolemedisinen ikke strekker til, så er man villig til å forsøke alt annet.

Den siste uken har det kommet frem at landets helseminister, Bjarne Håkon Hansen, kontaktet Snåsamannen for å få hjelp mot sønnens kolikkplager . Hansen er ikke den første helseministeren som stiller seg positiv til alternativ medisin. Tore Tønne, helseminister under Jens Stoltenbergs første regjering, tok til orde for mer bruk av alternativ medisin. Partifelle Helga Pedersen sier at hun ikke ville nølt med å ringe Joralf Gjerstad, og i går gikk lege og stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) ut og fortalte at bønnevers kan stoppe blødninger.

Behandlingen ble brukt av så mange et det ble åpenbart at den ikke hadde noen virkning og dermed drept av sin egen suksess. I en kommentar om Snåsamannens effekt skriver Dagbladets Astrid Meland at Snåsamannen virker. Det er den såkalte placeboeffekten som slår til når Snåsamannen utfører sine mirakler. Med andre ord er det en naturlig, vitenskapelig forklaring på fenomenet - altså «ikke overnaturlig». Dessuten presiserer loven som regulerer alternativ behandling, at medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter, kun skal utøves av helsepersonell. Det vil si at healere og sjamaner stort sett kun har lov til å praktisere på mennesker som ikke er alvorlig syke. Dermed er en mulig forklaring at behandling startes i en sykdomsfase hvor man er i ferd med å bli bedre og at bedringen tilskrives

behandlingen. De fleste av oss har tross alt vært syke en eller annen gang i livet og blitt friske. Uten både skolemedisin eller Snåsamannen. Kroppen har en fantastisk evne til å hele seg selv.

Se også artikkelen Brystkreft kan forsvinne av seg selv.

Problemet er at utspillene fra Hansen, Pedersen og nå sist Ballo, undergraver seriøs forskning og den moderne medisinske tradisjonen, såkalt «skolemedisin». Anerkjent behandling og medisinering er testet ut, prøvd og etterprøvd. Begrepet vitenskap er definert av filosofiprofessor Arnfinn Stigen som : «Et fagområde som er gjenstand for forskning, som går metodisk og kritisk til verks og stiller krav om fyldestgjørende bevisføring for eller begrunnelse av de påstander som fremsettes. Resultatene skal kunne bekreftes av andre forskere ved at de kan repetere de samme undersøkelser med de samme metodene».

Såkalt «alternativ behandling» er som regel basert på anekdotiske erfaringer, og er sjeldent underlagt tester som er etterprøvbare. I tillegg finnes et utall alternative metoder, som strekker seg fra iris-analyse og håndspåleggelse til homeopati og akupunktur. De mange behandlingsformene gjør at publikum ikke får særlig erfaring med hver enkelt. Et unntak var askeavkok, som mange var overbevist om at skulle hjelpe mot alt fra hemoroider til kreft på 1970-tallet. Behandlingen ble brukt av så mange et det ble åpenbart at den ikke hadde noen virkning og dermed drept av sin egen suksess, som professor dr. med Kjell Hole skrev i et avisinnlegg i 1997.

I løpet av de siste hundre årene har vitenskapen utryddet sykdommer som kopper , funnet bedre behandlingsformer for sukkersyke, kreft, lungebetennelse, skarlagensfeber, magesår, alvorlige sinnssykdommer og epilepsi. De eneste stedene i verden som stadig er plaget av polio er også stadig plaget av rykter, tro og overtro.

I et intervju med Aftenposten sier ansvarlig for nettstedet alternativ.no, Unni Nordbrenden, at hun antar at det nå er mellom 10.000 og 15.000 alternative behandlere i Norge. Det arrangeres nærmere 50 alternativmesser, og vi brukte 6 milliarder kroner på alternativ behandling i 2006. Dette er med andre ord en masseindustri som så mye annet. At sentrale politikere velger å legitimere en industri som mer enn sjelden beskyldes for ren kvakksalveri, er mildt sagt betenkelig.

Kjell Hole skrev videre at vi i vår tid har sett en økning av antivitenskapelige strømninger, overtro og mystisisme: «Det mest bekymringsfulle med denne saken er at overtro og irrasjonelt tenkesett nå synes å ha fått fotfeste hos vår aller øverste politiske ledelse». Lite har endret seg på de tolv årene som har gått siden han skrev innlegget.

Selv valgte jeg aldri å varsle verdenspressen om mirakelmannen ved grensen mellom Sør-Afrika og Swaziland. Til tross for at han skrev at han kunne vise til gode resultater. Jeg mener bestemt at det største mirakelet av alle er at vi i en så opplyst verden fortsatt ubetinget velger å tro på mirakler.


Heidi Nordby Lunde er debatt- og borgerredaktør i ABC Nyheter, og er aktivt medlem i Oslo Høyre. Hun er foreslått på Høyres stortingsliste foran valget til høsten.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus