Kystverkets sluttrapport om miljøtiltak for vraket av den tyske ubåten U-864 som ligger utenfor Fedje, ble mandag overlevert til statsråd Helga Pedersen Fiskeri- og kystdepartementet av kystdirektør Kirtsti Slotsvik (tv). Foto: Knut Falch / SCANPIX.
Kvikksølvbomben skal bort
<pVraket av ubåten U-864 som ligger utenfor Fedje i Hordaland, skal heves. Kystministeren har lagt stor vekt på hva kystbefolkningen mener og går imot Kystverkets råd.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
U-864
• Ubåten U-864 seilte fra Tyskland til Norge høsten 1944. Den skulle til Japan med krigsutstyr, bl.a. 67 tonn flytende kvikksølv. 9. februar 1945 ble den senket av den britisk ubåten Venturer utenfor Fedje. Alle om bord omkom.
• Vraket ligger på rundt 150 meters dyp. Vraket er delt i to og ligger ustabilt på havbunnen.
• Vraket ble funnet av KNM Tyr i mars 2003.
• Det har vært årlig prøvetaking av fisk og sjømat i området rundt vraket siden 2004. I 2005 anbefalte Mattilsynet gravide og ammende å unngå fisk og sjømat fra området rundt vraket.
• I 2006 anbefalte Kystverket at vraket bør dekkes til, og i februar 2007 foreslo Fiskeridepartementet tildekking. Våren 2007 var det åpne høringer i Stortinget om saken, og det førte til beslutning om ytterligere utredninger der heving var ett alternativ
• I november 2008 anbefalte igjen Kystverket tildekking. (Kilde: Kystverket)
• 29. januar 2009 vedtok regjeringen at ubåten skal heves. Saken må godkjennes av Stortinget. (©NTB)
Den tyske ubåten U-864 ble senket i 1945 og ligger på 150 meters dyp rundt 2 kilometer utenfor Fedje. Den var blant annet lastet med 67 tonn flytende kvikksølv lagret på stålflasker.
I fjor høst la Kystverket fram sin rapport som konkluderte med at det beste alternativet var å dekke til ubåten. Hevingsalternativet ble sett på som svært risikabelt. Men torsdag ettermiddag kom regjeringens avgjørelse om likevel å heve ubåten. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap) mener metoden som nå skal brukes, er trygg nok.
– Vraket skal heves med en stor beholder under som kan fange opp løst kvikksølv, og skal fraktes til land på et spesialfartøy. Dette er viktige tiltak, som samlet sett øker sannsynligheten for en vellykket gjennomføring, sier Pedersen.
Den forurensede havbunnen skal dekkes med rene masser, fordi man ikke kan fjerne så store mengder forurensede sedimenter uten å spre kvikksølv til nye områder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Seier for miljøet
Bellona er svært tilfreds med regjeringens beslutning om å heve ubåtvraket utenfor Fedje.
– Nå får vi en langsiktig løsning ved å få giften bort, sier leder Frederic Hauge.
Han tror hevingen av båten og kvikksølvlasten om bord kommer til å gå bra.
– Det er klart at dette må kvalitetssikres på en god måte. Men vi har hatt en gjennomgang av de forskjellige løsningene og mener at det har vært en konstruktiv framdrift i prosjektet etter at man første gang anbefalte å ikke heve, sier Hauge til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså Naturvernforbundet er fornøyde og kaller beslutningen en seier for miljøet.
– Også heving av ubåten medfører risiko, men ut fra en samlet vurdering mener Naturvernforbundet at heving er det beste alternativet for miljøet. Tildekking ville medført en permanent miljørisiko for kysten vår, skriver leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsen2010
Kystverkets direktør Kirsti Slotsvik er svært fornøyd med at en beslutning er tatt.
– Jeg er veldig glad for at beslutningen er tatt. Vi har ventet på den. Det viktigste er at man kan begynne å gjøre noe. Ubåten lekker jo ut litt kvikksølv hver dag, og vi er glad for at det nå vil skje noe, sier Slotsvik til NTB.
Hun understreker at rapporten som Kystverket la fram i fjor høst og som konkluderte med at det beste alternativet ville være å dekke til ubåten, var skrevet ut fra mandatet om å utrede to ulike løsninger og undersøke forskjellene i miljørisiko. Kystverket kom der til at det ville være mer risikabelt med heving enn tildekking.
– Jeg ser at statsråden har lagt avgjørende vekt på hva kystbefolkningen ønsker. Det kunne ikke vi, følelsene hos folk inngikk ikke i mandatet, sier Slotsvik.
Hun er trygg på at det nederlandske firmaet som skal stå for hevingen, vil kunne gjennomføre den på en sikker måte.
– De har gjort dette før og vil lage et nytt utstyr utelukkende for denne jobben. Det vil bli testet i full skala på forhånd, understreker Kystverkets leder.
Hun regner med at hevingen kan skje sommeren 2010.
Oppdatert og utvidet med kommentarer fra Kystverket, Bellona og Naturvernforbundet.
