Meny

Ønsker nytt Holocaust

Den egyptiske TV-kanalen Al-Rahmas innslag der imamen Amin Al-Ansari lovpriste Holocaust som et eksempel til etterfølgelse for muslimer. Bildet hentet fra YouTube.
Den egyptiske TV-kanalen Al-Rahmas innslag der imamen Amin Al-Ansari lovpriste Holocaust som et eksempel til etterfølgelse for muslimer. Bildet hentet fra YouTube.

En egyptisk TV-kanal feirer Holocaust-dagen med å slå fast at jødene bare fikk som fortjent, og med et fromt håp om at muslimene kan gjenta bragden.

Tidsskriftet Minerva

Tidsskriftet Minerva er en liberalkonservativ publikasjon som både kommer som kvartalstidsskrift og nettpublikasjon.

 

Ulike skribenter fra Minerva vil med jevne mellomrom bidra med kommentarer innenfor politikk, kultur og samfunnsliv.

I den arabiske verden er det fire måter å forholde seg til Holocaust på. Den første, som vi sjelden ser uttrykt, er den som er vanlig i den vestlige verden - at Holocaust i sitt industrielle massemord var et overgrep nesten uten sidestykke. Den andre, som er langt mer utbredt, er å trivialisere de seks millioner systematisk utryddede jødene gjennom sammenligninger med bombing i Gaza eller mer generelt Israels behandling av palestinerne.

Markeringen av den internasjonale Holocaust-dagen tirsdag 27. januar ga oss eksempler på de to siste tilnærmingsmåtene - fornektelse og omfavnelse. Talsmannen for den iranske regjeringen sa ifølge det offisielle iranske nyhetsbyrået at Holocaust var "en stor løgn". Vi har hørt lignende fra det iranske regimet før.

Dagen før sendte den islamistiske egyptiske TV-kanalen Al-Rahma et langt innslag der imamen Amin Al-Ansari lovpriste Holocaust som et eksempel til etterfølgelse for muslimer.

Den jødiske organisasjonen MEMRI, som oversetter politisk relevant stoff fra arabiske medier, har gjort innslaget tilgjengelig på sine hjemmesider,

tekstet på engelsk. (Det kreves enkel innlogging).

Al-Ansari forklarer innledningsvis at jødene, i sin evige jakt på penger, alltid sprer fordervelse rundt seg, og at det gikk så langt at det ikke fantes noen annen løsning enn å utrydde dem. Han siterer Muhammeds følgesvenn Ibn Masud for å poengtere at de som undertrykte, altså jødene, måtte drepes av de undertrykte, altså tyskerne, og oppsummerer: "I et nøtteskall skjedde holocaust av jødene i Tyskland på grunn av deres egne handlinger. De drepte tyskere, oppildnet til sosial uro, satte folket opp mot sine herskere og fordervet folkene".

Videre siterer Al-Ansari et vers i Koranen som inngår i en beskrivelse av jødenes ondskap (Sure 5:64): "Hver gang de nører krigens flamme, slukker Allah den". Det er ikke tilfeldig at dette skriftordet også inngår i Hamas' dypt anti-semittiske charter (kapittel 22 og 32).

Deretter viser Al-Ansari mange filminnslag av den typen som også vestlig TV gjerne bruker til å illustrere jødeutryddelsenes vanvidd. Men Al-Ansari har en annen holdning til det han viser.

Først foretar han et kronologisk krumspring. Han viser ødeleggelsene i Berlin i 1945, og forklarer at tyskerne tok hevn over jødene for dette, som naturligvis var jødenes skyld: "La oss se på hva Tyskland gjorde med Israel - eller snarere med jødene - så vi kan forstå at det ikke finnes noen kur for disse menneskene, utenom å påføre dem frykt og terror." Deretter siterer han Allahs ord fra Koranen (Sure 8:60) om å så frykt i hjertene til Allahs og dine fiender.

Mens horrorbildene fra konsentrasjonsleirene vises, understreker Al-Ansari flere ganger hvor ydmyket jødene ble, og gleder seg tydelig over dette. "Allahs navn være lovet" knyttes flere ganger til ydmykelsene, og han siterer Koranen (Sure 2:61) som omtaler vanære og fornedrelse som skal tildeles opprørske jøder. Mot slutten ser vi en jødisk kvinne som kysser en tysk soldats hånd: "Se hennes ydmykelse. Dette er det vi håper skal skje - men dersom Allah vil - for muslimenes hånd".

Slike holdninger som Al-Ansari lufter uten hemninger forsterker Israels oppfatning av en eksistensiell trussel i ordets dypeste mening. Dette er ikke en isolert hendelse, selv om anti-semittismen sjelden fremkommer så tydelig som her. Lignende tenkning er utbredt i det muslimske Brorskapet i Egypt, som Al-Ansari, ifølge kilder jeg ikke har klart å få bekreftet, er en del av. Riktignok er Holocaust-fornektelsen nærmere å være offisiell doktrine for Brødrene enn åpen støtte.

Brorskapet har både fostret Osama bin Ladens fremste inspirasjonskilde Sayyd Qutb, al-Qaidas sjefsideolog Ayman al-Zawahiri, og den palestinske avleggeren Hamas.

Slike holdninger som Al-Ansari lufter uten hemninger forsterker Israels oppfatning av en eksistensiell trussel i ordets dypeste mening. Og det hjelper ikke akkurat at Hamas' viktigste finansieringskilde og våpenleverandør, den iranske regjeringen, står på terskelen til å bli atomvåpenmakt. Israel reagerer med våpenmakt, som igjen underbygger arabisk jødehat.

Et helt nødvendig skritt er at Hamas fjerner det mest åpenbare jødehatet fra sitt charter. Kan man virkelig forhandle med folk som har "grunnlovsfestet" at jødene sto bak 2. verdenskrig, som de tjente seg rike på, og bruker falskneriet Sions Vises Protokoller som sannhetsvitne (kapittel 22)? Vil det virkelig være et offer for Hamas å oppgi dette?

Se også min bloggpost hos Minerva om dødskulten hos Hamas og i arabiske medier knyttet til Gaza-krigen.


Jan Arild Snoen er forfatter og samfunnsdebattant. Han er fast skribent i Tidsskriftet Minerva.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus