– Å snakke med Hamas er som å snakke med al-Qaida

Likud-leder Benjamin Netanyahu vil innta en tøff holdning til Hamas hvis han blir Israels nye statsminister. Men på Gazastripen har enkelte Hamas-ledere begynt å snakke om en tilnærming.

Netanyahu har lite til overs for at land som Norge har kontakt med den islamistiske gruppa.

– Hvis du snakker med Hamas, kan du like gjerne snakke med al-Qaida, sier Netanyahu til NTB.

– Er al-Qaida en partner for fred? spør han retorisk.

Den tidligere israelske statsministeren, som leder stort på israelske meningsmålinger foran valget 10. februar, deltok torsdag på årsmøtet i Verdens økonomiske forum i Davos.

Han avviser muligheten for at Hamas vil bli tatt med i noen slags form for fredsforhandlinger så lenge organisasjonen står fast på sine prinsipper.

– Jeg sier det samme som jeg har hørt den nye amerikanske administrasjonen si: Vi vil bare snakke med dere etter at dere anerkjenner staten Israel og stopper terroren, sier Netanyahu.

Vil forhandle

På Gazastripen ser det imidlertid ut til at flere Hamas-ledere har inntatt en mer forsonlig holdning etter den israelske offensiven, ifølge nyhetsbyrået AP.

Hamas ønsker ikke flere kriser på Gazastripen og kan være villig til å forhandle fram en langvarig fredsavtale med Israel hvis grensene åpnes, ifølge Ghazi Hamad. Han organiserte torsdag arbeidet med å få nødhjelpsforsyninger inn i den palestinske enklaven fra Egypt.

– Vi ønsker å være del av verdenssamfunnet. Jeg mener at Hamas ikke har noen interesse av å øke antall kriser på Gazastripen eller å utfordre verden, sier Hamad, som er en av flere sentrale Hamas-medlemmer som ifølge AP uttrykker forhandlingsvilje.

Uforsonlig

Flere andre har imidlertid inntatt en tøff holdning etter at over 1.300 palestinere ble drept i den 22 dager lange krigen nylig. De har både lovet hevn og erklært seier over «sionistregimet».

– Vi vant denne krigen. Hvorfor skal vi gi etter for press? spør Hamas-politikeren Mushir Al-Masri. Han lar seg intervjue av AP mens han står i en ruinhaug i Gaza by.

Der har han funnet restene av stolen han pleide å sitte på i den palestinske folkevalgte forsamlingen. Han er imidlertid ikke helt negativ til dialog.

– Vi rekker hendene ut til ethvert land for å innlede en dialog uten betingelser, sier han, men tilføyer at tilbudet ikke gjelder Israel.

Mer moderat?

Om de moderate kreftene innen Hamas er styrket etter den 22 dager lange krigen, er ennå uvisst, men en del palestinere tror at nettopp det er tilfelle. Den mest ytterliggående delen av Hamas spilte sine kort feil da den nektet å forlenge våpenhvilen og igjen begynte å skyte raketter mot Israel, fremholder de.

Samtidig vil verdenssamfunnet fortsatt bare forholde seg til den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden som ledes av president Mahmoud Abbas.

USAs nye Midtøsten-utsending George Mitchell hadde torsdag samtaler med Abbas i Ramallah, dagen etter at han møtte Israels statsminister Ehud Olmert i Jerusalem. Mitchell blir beskrevet som en mann med evne til å lytte til alle parter, men Hamas vil han ikke snakke med. Organisasjonen er fortsatt på terrorlisten i både USA, EU og Israel.

Skolebarn såret

Mitchells rundtur i Midtøsten foregår samtidig som volden igjen har blusset opp på Gazastripen. Torsdag ble 18 palestinere såret i et israelsk luftangrep i byen Khan Younis, opplyser palestinske helsearbeidere til nyhetsbyrået AFP.

Angrepet var rettet mot en Hamas-politimann på en motorsykkel, men det skal også ha rammet elleve skolebarn og en gravid kvinne som befant seg like ved.

Den israelske hæren sier at politimannen ble angrepet fordi han arbeider for en politistyrke som har fått skylden for bomben som tirsdag morgen tok livet av en israelsk soldat like ved grensen.