Meny

La de små barn komme

Barn smørt inn med jukseblod under en pro-palestina demonstrasjon i Oslo tidligere i måneden vekket debatt. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å nekte barn å demonstrere er å frata dem deres rett til å vokse opp som engasjerte mennesker.

Lundes Luke

Henrik Lunde jobber til daglig som informasjonsleder i Antirasistisk Senter.

 

Flere innlegg fra hans faste spalte hos ABC Nyheter kan leses her.

De siste ukene har det en heftig debatt om hvorvidt det er riktig av voksne å ta med seg barn i demonstrasjoner. Bakgrunnen var barna som deltok i demonstrasjonene mot krigen på Gaza i Oslo. I første rekke i demonstrasjonen gikk en gruppe barn, utkledd som krigsofre i ført t-skjorter som var tilsølt med rødmaling, for å symbolisere barnas lidelser under krigen.

Dette hadde neppe ført til noen debatt hvis det ikke var blitt uroligheter under demonstrasjonene og at barna en kort stund var i en noe utrygg situasjon. Ingen foreldre som hadde med sine barn har hevdet at de brukte barna som et ledd i opptøyer, ei heller at de ville tatt med barna hvis de hadde visst at det ville bli steinkasting og tåregass. Debatten har således hatt et noe pussig utgangspunkt, men diskusjonen forflyttet seg raskt til en mer prinsipiell diskusjon om hvorvidt det overhodet var riktig å ha med barn i demonstrasjoner. Dels har argumentasjonen dreid seg om barnas sikkerhet, og dels om det er riktig av voksne å ha med barn i politiske markeringer overhodet.

Da Benjamin Hermansen ble drept i 2001 arrangerte Antirasistisk Senter en av Norges største demonstrasjoner noensinne, og det var store markeringer over hele Norge. Markeringen i Oslo ble lagt til kvelden fordi vi ønsket at barn og ungdom skulle få anledning til å delta, noe de også gjorde i tusentall.

Dette var en sak som gjorde dypt inntrykk på mange veldig unge mennesker, og en demonstrasjon er en måte å få gitt uttrykk for noe av det man føler. Jeg hadde selv med barn i denne markeringen og ville gjort det samme i dag.

Mange barn har blitt opprørte over å se barn som lider i krigen, og siden det er "stakars på dem" som vi sier rundt mitt kjøkkenbord, er det også viktig å la barna få anledning til å vise hva de mener. En måte å gjøre det på er å delta i demonstrasjoner. Svært få foreldre, om noen, vil med viten og vilje medbringe sine barn til et annonsert gateslag, men norske demonstrasjoner er rolige arrangementer, og således fullstendig ufarlige for barn.

Det er helt riktig, som kritikerne hevder, at foreldre presser meninger på sine barn. Hvorvidt demonstrasjoner er noen vits er en annen diskusjon, men det er uansett en demokratisk måte å gi uttrykk for sine meninger på. At barn lærer dette er etter min mening både en god ting og en viktig del av oppdragelsen i et demokrati. Å gjøre seg opp en mening for så å gi uttrykk for den er en del av det å være et engasjert samfunnsbevisst menneske.

Det er foreldres jobb å oppdra sine barn, og selvsagt overfører vi - eller vi forsøker så godt vi kan - våre meninger, verdier, holdninger og normer til våre barn. Det er helt riktig, som kritikerne hevder, at foreldre presser meninger på sine barn. Hvis mine barn mot all formodning skulle mene at det var greit å drepe svarte ungdommer, så ville jeg hatt en utfordring som jeg ville måttet jobbe med.

Barn deltar i mange markeringer hvert eneste år over hele Norge - 1. og 17. mai-tog, bål for Benjamin, mot nedleggelse av fritidsklubben, for bevaring av det lokale sykehuset osv. Barn har meninger, de blir opprørte og de blir glade, og kan det være riktig å nekte dem å gi uttrykk for dette?

Er ikke retten til å ytre seg og retten til å si sin mening noe vi skal lære våre barn?

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus