Risiko

Full sikkerhet gir plasseringer som er garantert av Staten på en eller annen måte. Alt annet kan vi si innebærer et visst minimum av risiko. Begrepet risikofri rente brukes på statspapirer med svært kort løpetid.

Dette gjelder ikke nødvendigvis alle stater, men den norske stat kan vi anse som risikofri.

Store risikoforskjeller

Det er store risikoforskjeller forbundet med de ulike plasseringsalternativene. Som kjent er det mindre risiko ved et bankinnskudd enn det å plassere penger i bankaksjer. Før du kan bestemme deg for hva som er best for deg, må du diskutere med deg selv hvor høy risiko du er villig til å ta.

Det er en direkte sammenheng mellom risiko og forventet avkastning. Høy risiko medfører gjerne en høy forventet avkastning. Såkalte 100 % sikre alternativer med en svært høy avkastning er alltid humbug.

To hovedtyper risiko

Det er to hovedtyper av risiko. Den ene er risikoen for negativ kursutvikling (kursrisiko), og den andre er risikoen for ikke å få tilbake hele eller deler av investeringen på grunn av betalingsproblemer (kredittrisiko). Vi finner begge typene i blant annet et obligasjonsfond. Kursen svinger begge veier, avhengig av renteutviklingen. Det er også en teoretisk mulighet for at en eller flere av obligasjonene i porteføljen blir null verdt.

Som vi nevnte ovenfor er risikoen helt avhengig av tidshorisonten på plasseringen. Det er vesentlig lavere risiko i aksjemarkedet på ti års sikt enn det er på ett års sikt. Siden utslagene er store begge veier er dette en matematisk nødvendighet, avkastningen vil nærme seg et gjennomsnitt.

Du må se risikoen i sammenheng med hva du ellers har i porteføljen. Risikoen på et enkelt papir kan være svært høy, men sett i porteføljesammenheng kan risikoøkningen fra dette papiret være minimal. Hvis du for eksempel har 500.000 kroner plassert i obligasjonsfond, øker ikke porteføljens risiko mye av å plassere 50.000 kroner i én aksje.

Lag din egen portefølje

Du kan selv lage alle slags risikokombinasjoner i din egen portefølje.

Vi kan vise dette med et eksempel: For enkelhets skyld sier vi at du har to alternativer. Ett som gir deg 5 % med full sikkerhet innen ett år, eller en aksjeplassering som vi sier kan variere mellom minus 40 % og pluss 100 %. Du har også bestemt at den totale avkastning ikke må gå under 2,75 % noe år.

Da er det begrenset hva du kan sette i aksjene. Har du 100.000 kroner å plassere, kan du bare sette 5.000 kroner i aksjer. Den sikre plasseringen vil gi 4.750 kroner i renter (5 % av 95.000), aksjene kan i verste fall synke med 2.000 kroner (40 % av 5.000).

Resultatet blir at du i verste fall får netto 2.750 kroner, det vil si 2,75 % av 100.000 kroner.

Ved å sette slike minstegrenser for samlet avkastning, kan du finne frem til hva du maksimalt bør sette i risikofylte papirer. Hvis vi stedet valgte et tiårsperspektiv, kan vi si at i verste fall går aksjemarkedet ned med 1 % per år som gjennomsnitt. Med det samme kravet til minimum 2,75 % kan du plassere ca. 37 % av pengene i aksjer.

Kalkulator: Hvor høy aksjeandel tåler du?

Ditt risikonivå må du bestemme

Vi kan ikke gi deg en generell regel om hvor høy risiko du bør ta. Dette er noe hver enkelt må bestemme ut fra sin egen situasjon. Men et gammelt visdomsord sier at man ikke skal ta på seg større risiko enn man har råd til å tape.

Det er klart at jo mer avhengig du er av pengene, jo sikrere bør de plasseres. Hvis du sover dårlig om natten på grunn av aksjeplasseringene, vil vi også si at du bør senke risikoen. Det er høyst tvilsomt om de økte bekymringene er verdt de ekstra prosentene du kanskje kan få.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.