Skatteklasse

Det samme gjelder for dødsbo for det året dødsfallet finner sted. Det er tre skatteklasser, klasse 0, klasse 1 og klasse 2.

Bare personer i klasse 1 og klasse 2 har rett til personfradrag. Personlige skattytere som ikke har rett til personfradrag, for eksempel personer bosatt i utlandet, og dødsbo som lignes for senere år enn dødsåret, lignes i klasse 0.

Verdien av skatteklasse 2

Verdien av å bli satt i klasse 2 for en enslig forsørger er 12.698 kroner i 2012. I 2011 var verdien 12.208.

Grunnen er at du får et dobbelt personfradrag i selvangivelsen. Dette personfradraget blir automatisk trukket fra i selvangivelsen, og er på 45.350 kroner i 2012, og 43.600 kroner i 2011.

Hvis den ene av ektefellene ikke har inntekt, eller svært lav inntekt, vil også verdien bli 12.698 kroner i 2012.

Disse settes i klasse 2

Selv om ligningsmyndighetene er pliktig til å ligne deg i gunstigste skatteklasse, forekommer det feil. Spesielt gjelder dette ved samlivsendringer. Du finner hvilken skatteklasse du er satt i øverst på side 1 i selvangivelsen.

Disse settes i skatteklasse 2:

• ektefeller som lignes under ett (med eller uten fordeling av skattene). Ektefeller skal lignes i den klassen som totalt sett er gunstigst.
• enslige forsørgere
• dødsbo for det år dødsfallet fant sted dersom skattyteren ville fått klasse 2 om vedkommende hadde levd.

Alle andre personlige skattytere settes i klasse 1. Dette gjelder også ved inntektsligningen for ektefeller når de lignes særskilt.

Det er som hovedregel forholdene ved inntektsårets utgang som skal legges til grunn. Klassen har blant annet betydning ved beregningen av formuesskatt til kommune og stat, for inntektsskatt av alminnelig inntekt og av personinntekt.

Bruk kalkulatorene

På ABC Penger kan du selv beregne skatten med skattekalkulatorene. Hvis du i kalkulatorene legger inn at du er gift, beregner kalkulatorene skatten i både skatteklasse 1 og 2.

Skatteberegning 2012

Skatteberegning 2011

Skatteberegning 2010

Når den ene ektefellen tjener lite

I utgangspunktet skal du lignes i den skatteklassen som samlet gir lavest skatt for deg og ektefellen. Hvis den ene ektefellen har null i inntekt er saken grei, da vil det lønne seg å bli lignet felles. Men fra et visst inntektstrinn vil det lønne seg å bli lignet i klasse 1.

Det er ikke slik at dere taper på at ektefellen med lav inntekt går over en viss inntektsterskel. Det er en flytende overgang der det på en gitt inntekt (eller intervall) er slik at skatten blir eksakt lik enten dere skattes i klasse 1 eller 2.

Her har vi tatt utgangspunkt to inntekter på henholdsvis 500.000 kroner og 300.000 kroner. Så ser vi på hva de samlede skatten blir når vi varierer den andres inntekt.

Første trinn i toppskatten slår inn ved en inntekt på 471.200 kroner i 2011. Av tabellen ser vi at den samlede skatten er lavest i klasse 2 opp til en inntekt på 56.000 kroner. Akkurat ved denne inntekten blir skatten den samme enten dere lignes i skatteklasse 1 eller 2. Over dette inntektsnivået lønner det seg å bli lignet i skatteklasse 1.

Med en inntekt på 350.000 blir knekkpunktet høyere. Her vil skatten bli lik fra 74.000 kroner. Deretter vil skatten bli lik i skatteklasse 1 og 2 helt til den samlede inntekten kommer opp i toppskattnivå. I dette tilfellet vil det gjelde når den lave inntekten når opp i 106.400 kroner.

Ektefeller

Ved samlivsbrudd før utgangen av inntektsåret, skal dere lignes hver for dere i klasse 1, eventuelt klasse 2 som enslig forsørger. Hvis begge må anses som enslige forsørgere, skal hver av dere lignes i klasse 2). Den av dere som det meste av separasjons- eller skilsmisseåret har forsørget den andre ved underhold før samlivsbruddet og/eller ved etterfølgende bidrag, kan kreve klasse 2.

Er separerte ektefeller flyttet sammen igjen innen utgangen av inntektsåret, skal klasse fastsettes som for ektefeller.

Hvis du har giftet deg etter 31. oktober året forut for inntektsåret, lignes ektefeller hver for seg og settes i sin klasse, i utgangspunkt klasse 1. Den ektefelle som har lavest alminnelig inntekt, kan kreve fellesligning med den andre ektefelle i dennes bostedskommune. Ektefellene lignes da sammen i klasse 2 forutsatt at felles hjem er stiftet før utløpet av inntektsåret. Hvis den ene av ektefellene har svært lav inntekt er dette aktuelt. Spesielt gjelder dette hvis den ene er student.

Enslig forsørger

En enslig forsørger er en person som alene har omsorgen for, og eventuelt også er alene om forsørgelsen av barn.

Når to personer lever sammen og har felles barn ved inntektsårets utgang, kan ingen av dem anses som enslig forsørger. Situasjonen ved årets utgang legges til grunn. Dette gjelder også om en av dem eller begge i tillegg har særkullsbarn.

Når to personer lever sammen og ikke har felles barn, men en av dem eller begge har særkullsbarn, vil den av dem det gjelder, eventuelt begge, bli ansett som enslig forsørger med mindre de er gift, meldepliktige samboere eller registrerte partnere og ekteskapet/ samboerskapet/partnerskapet er inngått før 1. november i året før inntektsåret.

Klasse 2 på grunn av omsorg for barn født i 1994 eller senere
Hvis du har omsorgen for barn som er 17 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret, skal du lignes i klasse 2. Dette gjelder selv om barnet er bosatt i utlandet, for eksempel i skattyterens utenlandske hjem. For barn i denne aldersgruppen er det tilstrekkelig at den enslige forsørger har omsorgen for barnet. Forsørgelse i økonomisk forstand behøver ikke foreligge. Det kan derfor gis klasse 2 selv om barnet er selvforsørget og eventuelt lignes for seg.

Klasse 2 på grunn av forsørgelse av barn født i 1994 eller tidligere

Som enslig forsørger kan du settes i klasse 2 også når du bare har barn som er 18 år eller eldre ved utgangen av inntektsåret. I prinsippet er det ingen øvre aldersgrense for barnet. Det er imidlertid ikke nok at du har omsorgen for barn i denne aldersgruppen. Det må foreligge virkelig forsørgelse.

Virkelig forsørgelse anses normalt å foreligge når barnets samlede inntekt ikke overstiger 32.000 kroner i inntektsåret. For å beregne samlet inntekt i denne sammenheng, tas det utgangspunkt i barnets alminnelige inntekt. I praksis vil dette si summen av lønn, barnepensjon og skattefritt barnebidrag.

Barn som mer enn halve inntektsåret har avtjent førstegangstjeneste, eller som uten behovsprøving mot foreldreinntekt har mottatt lån fra Statens lånekasse, kan normalt ikke anses som forsørget selv om barnets beregnede inntekt ikke overstiger 32 000 kroner.

Skilsmisse og separasjon, den ene ektefellen får omsorgen alene

Når ektefeller blir skilt eller separert vil den av ektefellene som overtar eneomsorgen og som barnet fortsetter å bo hos, ha rett til klasse 2. Er det flere barn, og hver av foreldrene beholder eneomsorgen for minst ett av dem, vil begge foreldrene kunne anses som enslige forsørgere. Forutsetningen er at forholdet er reelt, herunder at foreldrene faktisk lever atskilt etter samlivsbrudd. Videre må det kunne kreves at delingen av barneflokken med hensyn til omsorgfunksjonen har en varig karakter.

Skilsmisse og separasjon, ektefellene har felles omsorg som er delt dem i mellom

Har foreldrene, som er separert eller skilt, felles omsorg (ikke eneomsorg) for det enkelte barn, innebærer ikke dette at hver av foreldrene kan kreve å bli lignet i klasse 2. Klasse 2 gis i slike tilfeller til den av foreldrene som det meste av året har hatt den daglige omsorgen for barnet, dvs. den som barnet største delen av året har bodd hos. Har ektefellene flere barn, må hvert enkelt barn vurderes for seg.

Dersom barnet (barna) etter avtale skal, eller rent faktisk oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, kan det legges til grunn at hver av foreldrene blir ansett som enslig forsørger annet hvert år, hvis det ikke er forhold som tilsier at en av dem har hovedomsorgen. Den av ektefellene som har barnet (barna) hos seg ved utgangen av skilsmisse-/separasjonsåret, anses som enslig forsørger for dette året, den andre av foreldrene året etter osv.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.