Meny

Han skaper kunstig liv

Kartlagt: Craig Venter har kartlagt arvestoffene. Nå vil han bruke byggesteinene til å bygge opp nytt liv. Foto: J. Craig Venter Institute

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utfordrer han gudenes enerett på å skape liv? I morgen er Craig Venter i Oslo.

Til daglig jobber han på laboratoriet sitt med å skape kunstige, menneskeskapte livsformer. I morgen kommer den verdenskjente og omstridte forskeren Craig Venter til Oslo.

Han ribber celler for alle deres egenskaper unntatt én: Å kunne formere seg.

Så er målet å tilsette nye, menneske-ønskede arveegenskaper i form av gensekvenser som på forhånd ligger lagret på datamaskinen.

Hensikten er å skape kunstige mikroorganismer som kan utføre arbeid som å ete i seg olje, fange CO2 og andre oppgaver. Så blir det opp til offentlige myndigheter verden over å forsikre seg om at det bare blir skapt «snille» nye skapninger.

En skrekkvisjon er kunstige organismer som kan spre sykdom.

Kongen som tilhører

Skrekkvisjon eller fantastisk mulighet for helse, miljø og gigant-fortjenester?

I morgen legger i hvert fall Craig Venter fram sine tanker for et seminar i Bioteknologinemndas regi.

Craig Venter skaper nye organismer i sitt laboratorium.Craig Venter skaper nye organismer i sitt laboratorium.

Selv kong Harald kommer for å høre den amerikaneren fortelle om mulighetene syntetisk biologi gir for forskning og forretning.

- Kongen har i en årrekke vist sterk interesse for bioteknologi og nemndas arbeid, forteller Terje Traavik, professor i genøkologi og medlem av Bioteknologinemnda.

Fra kartlegging til skaping

Venter er kjent som mannen som ved hjelp av private midler klarte å kartlegge menneskenes arvestoffer i form av gensekvenser.

Nå er han altså i ferd med å snekre sammen kunstige celler i regi av sitt The Craig Venter Institute, som har anlegg i Maryland og i California i USA.

Allerede i 1995 var Venter med å å kartlegge genene til en liten bakterie. Nå har han kartlagt sine egne.

I desember i fjor ble han kåret av tidsskriftet Time som en av ti viktigste personer i verden.

Stripping gir terror-mulighet

Konklusjonen av Venters prosjekt med å strippe celler for alle gener unntatt det som skal til for at de kan overleve og formere seg, er at det trengs 387 gener for et liv i laboratorium.

Det underlige er at blant disse 387 livsviktige genene, kjenner man ennå ikke betydningen av 110 av dem, skrive Genialt, et blad utgitt av Bioteknologinemnda.

Underveis har forskerne skrellet vekk gener som kan gi sykdommer. Hva slags gener dette er, holdes hemmelig for å unngå biologisk terrorisme.

Begeistrer mange

Professor Traavik som i mange år har vært en global «festbrems» for genteknologene, arbeider ved GenØk, senter for biosikkerhet i Tromsø, med sikkerhet og etiske dilemmaer ved genteknologien.

Han legger ikke skjul på sin beundring for Craig Venter:

- Venter er jo et oppkomme av energi og evne til å begeistre andre – på en sånn måte at han oppnår både god forskning og de bevilgningene som trengs for å utføre god forskning, sier Traavik.

- Venter driver et privat institutt, men har alltid vært veldig oppsatt på åpen tilgang til kunnskapen. Han publiserer og lar gensekvenser være absolutt tilgjengelig. Der har han oppført seg forbilledlig. Mange næringslivsfolk må ha vanskelig for å forstå dette, framholder Traavik.

- Sikkerheten henger langt etter

- Det ligger masse nyttige drømmer om bærekraftig utvikling, klimaproblemer og medisinske problemer under Venters arbeid, framholder professor Traavik.

- Samtidig reiser dette en lang rekke problemstillinger om biologisk sikkerhet, etikk og intellektuell eiendomsrett, legger han til.

- Jeg mener at det parallelt med denne forskningsprosessen må drives biosikkerhetsforskning finansiert av offentlige midler.

- Det dreier seg ikke om døde stoffer, men levende molekyler og celler som gjør at små forurensninger kan bli store ut fra sine egne evner til å formere seg, sier Traavik.

- Holder sikkerhetsforskningen tritt?

- Absolutt ikke. Satsingen er 1 til 100. Og man kommer ofte for seint inn. I tillegg jobber vi også med de etiske spørsmålene som disse genmodifiserte organismene reiser. Vi har ikke noe forhold til relgion.

- Det er klart at hele konseptet med syntetisk liv utløser religiøse ryggmargsreflekser.

KrF med årvåkent blikk

Kristelig Folkeparti har tradisjonelt hatt et årvåkent og skeptisk blikk på de etiske dilemmaene ved genteknologi. Stortingsrepresentant Laila Dåvøy forteller at partiet vil ha sine folk på seminaret i Oslo torsdag, for å finne ut hva Venter egentlig holder på med.

- Jeg er opptatt av at teknikken ikke skal gå foran etikken. Vi må ta de etiske debatten i forkant av de stadige dilemmaene innenfor genteknologien. Derfor er det veldig positivt at Bioteknologinemnda lager denne typen seminarer, sier Dåvøy.

Hun er på forhånd ikke klar til å felle verken en etisk eller religiøs dom over Craig Venters nyskapende virksomhet.

Her finner du artikkelen i Bioteknologinemndas blad Genialt, om syntetisk liv.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus