Se opp for regnvær

Skambankt overstyrer meterologene når de melder hardt regn over hele Norge og Danmark... Foto: Paal Audestad
Skambankt overstyrer meterologene når de melder hardt regn over hele Norge og Danmark... Foto: Paal Audestad
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSkambankt lover uvær over Norge.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Skambankt

Består av Ted Winters (Terje Winterstø Røthing) på vokal, gitar, Hanz Panzer (Hans Egil Løe) på gitar, Don Fist (Tollak Friestad) på bass og Bones Wolsma (Børge Henriksen) på trommer. Tom Skalle (Tom-Erik Løe) spilte trommer i bandet i perioden 2003-06, men er ikke lenger med i besetningen.

Har gitt ut albumene «Skambankt » (2004), «Eliksir » (2007) og «Hardt Regn» (2009), alle på selskapet Dog Job.

Bandet ble etablert på Klepp i Rogaland i 1994, men tok en lang pause etter ett års tid, før de gjenoppsto med brask og bram med debutalbumet i 2004.

Frontmann Terje Winterstø Røthing er også kjent som gitarist i Kaizers Orchestra.

  • Les mer om bandet på deres offisielle hjemmesider Skambankt.com.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Kjent som en avlegger av Kaizers Orchestra stiller Skambankt med bredere hoftegrep og tyngre og mer klassiske gitarer enn noen gang. De tegner mørke skyer og store bokstaver når de nå legger ut på veien med «Hardt Regn» under belte og arm.

Anno 2009. Foto: Paal AudestadAnno 2009. Foto: Paal Audestad

Kaizers-gitarist Terje Winterstø Røthing og bassist og studioeier Tollak Friestad er i Oslo for å prate om forvandlingen. Det Skambankt som fikk oss til å dra litt på smilebåndet da de debuterte i 2004 med undergrunns punkrock og guttete revolusjonære tekster finnes ikke lenger. Seriøsiteten traff flere midtskips med andrealbumet «Eliksir». Bandet skjøv et arsenal av gitarer og forsterkere foran seg.

Med «Hardt Regn» i bagasjen har Skambankt blitt seriøse utfordrere til den Skandinaviske rocktronen.

- Vi er først og fremst inspirert av de klassiske rockbandene. Fra The Stooges til Sex Pistols, Ramones og AC/DC. De som ble store. De som virkelig tok tak i deg. Vi er fascinert av måten å tenke stort på som er det motsatte av det indieband gjør. Vi er definitivt ikke noe indieband, poengterer frontmann Terje idet vi setter oss ned på rockklubben Elm Street. Og tilføyer at han håper å være på Fornebu Arena om noen uker når AC/DC innvier Stabæks nye stadion. Det er et av de store bandene han enda ikke har fått sett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vokst uten hype

- Vår styrke er at vi har en god energi i bandet. En energi vi ser smitter over på publikum og som gjør at vi får flere spillejobber enn mange andre band i Norge. Vi har virkelig blitt et bra band nå, og det beste av alt er at det har skjedd uten noen form for hype. Det har vært sunt for oss å komme opp slik. Å fremdeles kunne føle at vi er en underdog som løper opp på siden av de mer etablerte bandene. Sånn sett har vi vært heldige. Se på Ida Maria. Hypet i to år av blant annet VG før plata kom. Alle låtene var omtalt i store ordelag i forkant fra konsertene, men når de anmeldte plata ga de den bare en treer. Det henger ikke på greip!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skambankt-gutta mener deres vei til toppen av norsk rock har vært langt behageligere. Og nå melder de mørke skyer over landet de neste månedene når «Hardt Regn» skal promoteres fra mange av landets klubbscener.

- Vi hadde egentlig en låt som het «Hardt Regn». Det har vi ikke lenger. Vi likte ordlyden av de to ordene. Synes det oppsummerer plata på en måte, og forandret derfor tittelen på låta når vi valgte det som albumets tittel. Vi har aldri likt tittelspor. Det er så urettferdig overfor de andre sangene, sier de om låta som nå heter «O Dessverre ». Låta som det er spilt inn en hysterisk morsom video til i den gamle hermetikkfabrikken i Stavanger. Regissøren (Stian Kristiansen, red.anm.) bak «Mannen Som Elsket Yngve»-filmen inviterte Skambankt til denne shootingen, og det gikk ganske vilt for seg.

- Vi hadde så lyst på en fest der alt skar seg. Der kaker og mat og alt annet oppløstes i en skikkelig krig. Det var alltid så morsomt å se sånne greier før, og det var en morsom video å spille inn. Vi i bandet er bare statister, men det er nok av action. Det må ha vært litt av en jobb for produsentene å rydde opp etterpå. Vi dro innom dagen etter. Eimen av sur melk hang tungt i lokalet, gliser bassist Tollak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men om bandet fikk frie tøyler under innspillingen av videoen så har det vært strammere tøyler i Tollaks studio i Stavanger. Fem langhelger har de brukt der det siste halvannet året for å banke ned «Hardt Regn». Suksesslaboratoriet kalles studioet og brukes mye av byens lokale rockeband. Nå sist av Pure Fighting Blood.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Turnerer Norge og Danmark

- Vi har nå fått en ordentlig fot å stå på. Det første albumet var nærmest en tilfeldighet. Da vi skjønte at folk ville ha oss, at vi ikke bare var et lokalt fenomen men virkelig nådde ut, begynte vi å samle oss inn mot album nummer to. Nå vil vi skylle litt uvær over Norge de nærmeste to månedene på turné før vi setter kursen for Danmark hvor vi skal turnere sammen med D.A.D. (Disneyland After Dark). Det blir nok ikke fred å få for oss på festivalene til sommeren heller, gliser guttene, tydelig fornøyd med tingenes tilstand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Terje Winterstø Røthing foreviget da bandet spilte på Øyafestivalens hovedscene i 2007. Foto: Paul A. NordalTerje Winterstø Røthing foreviget da bandet spilte på Øyafestivalens hovedscene i 2007. Foto: Paul A. Nordal

Skambankt solgte et sted mellom 7- og 8000 eksemplarer av forrige album, og har blitt så komplette med «Hardt Regn» at Terje fokuserer knallhardt på Skambankt denne vinteren, våren og sommeren og nok skyver Kaizers Orchestra litt bakover i hodet. I hvert fall for en stund.

- Med Kaizers er det veldig sterke meninger blant fansen. På mange måter et band man enten elsker eller hater. Det er ikke så mye å hate med Skambankt om du liker rock'n'roll. Men vi tåler kritikk og blir ikke såret om noen sier at de ikke liker det vi gjør. Det skal være engasjement. Vi holder jo på med dette for å gjøre akkurat den musikken vi liker best.

Både Janove Ottesen og Geir Zahl fra Kaizers Orchestra er innom i studio som gjestemusikere på Skambankts nye plate. Det er også Stavangers multi-talent Christer Knutsen. De innrømmer at linken til Kaizers var nyttig i starten, men at den ikke betyr stort nå som Skambankt står på egne ben.

- Først og fremst er gjestemusikerne innom for å trykke på noen tangenter og sånt. Vi gjorde det ikke for å briljere på noen måte, men for å legge mer i bunn av musikken som vi ikke er så gode på selv. Når det kommer til gitarer har vi ganske god dekning selv, gliser Terje fornøyd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kaizers-tilknytningen forplikter

- Jeg ser selvsagt noen kjente fjes fra turneene med Kaizers på konsertene våre, men jeg er usikker på hvor mye dette er et trekk ved vårt publikum. Det hjalp oss nok en del da vi landet vår første plate. Det var nok flere som kom ut for å sjekke oss enn det ellers ville vært, men den døra du får åpnet da får du ganske hardt tilbake i trynet om du ikke leverer noe som er bra, mener han.

Både Terje og Tollak understreker at de er opptatt av at Skambankt skal lage plater som låter forskjellig fra hverandre. De har kjent mer på magefølelsen enn noen gang og derfor hører man kanskje mye av den klassiske rocken på det nye albumet. Vokalt spores måten Kaizers fraserer på i enkelte låter, men det handler egentlig mer om arven etter band som Seigmen. Og at det har skjedd noe med bandets vekst melder seg når du hører twingitar-linjer á la 70-tallets Thin Lizzy-tendelser i låter som «Feil».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: Paal Audestad (Klikk på bildene for større versjon)Foto: Paal Audestad (Klikk på bildene for større versjon)

- Vi har et bevisst forhold til lyd. Hvis det låter fett driter jeg i mye annet som mastringslyden. Metallica gikk altfor langt på sin siste plate og resultatet låter flatt. Det gjør ikke vår plate, skyter Tollak inn.

Da de fikk albumet tilbake fra produsent Dave Collins syntes gutta i bandet at det låt friskere enn om de selv skulle ha utført mastringen. Han er en stjerne i mastringsmiljøet som har jobbet med navn som Black Sabbath, Chris Cornell, Fu Manchu og Bruce Springsteen.

- Når vi mastrer selv så skrur vi bare på «skru høyt»-knappen. Derfor gjør vi ikke den jobben selv. Jeg tror vi har noen av de høyeste demoene som noen gang er spilt inn, gliser Terje til slutt og gleder seg til de denne helgen skal spille sin første Skambankt-konsert på ett år.

Der kommer nok «skru høyt»-knappen til god nytte. Vi kan med andre ord melde om «Hardt Regn» over Norge, mens metrologiske er satt helt ut av spill.