Ektefeller og skatt

Ektefeller lignes særskilt i klasse 1 for all inntekt (lønn, pensjon og kapitalinntekt mv), eller felles i klasse 2 med fordeling av skatten. Formuesskatt beregnes alltid samlet for begge ektefellene. Skatten fordeles i forhold til det hver av dem har ført som formue.

Som ektefeller i skattemessig forstand regnes i de fleste tilfeller også:

• tidligere ektefeller som er blitt samboere, og hvor den ene samboeren er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden (meldepliktig til trygdemyndighetene)
• samboerpar som har eller har hatt felles barn, og hvor den ene samboeren er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden (meldepliktig til trygdemyndighetene)

Som samboere regnes to personer som bor i samme leilighet eller hus, selv om de bor i hver sin del av leiligheten eller huset, eller bor sammen på grunn av boligproblem. Også registrerte partnere regnes som ektefeller i skattemessig forstand. Meldepliktige samboere og registrerte partnere lignes som ektefeller, og all omtale av ektefeller gjelder også disse gruppene med mindre noe annet er særskilt nevnt. Merk at andre samboere ikke lignes som ektefeller.

Ektefeller som var separert eller hadde flyttet fra hverandre ved utgangen av 2010 lignes hver for seg.

Hvis den ene ektefellen er død, plikter den gjenlevende ektefellen som sitter i uskiftet bo å levere egen selvangivelse for avdødes inntekt i dødsåret.

Hvis en av ektefellene har lav alminnelig inntekt (under 42.210 kroner)
Ektefeller lignes enten felles (klasse 2F) eller særskilt (begge i klasse 1E). I utgangspunktet velger skattemyndighetene automatisk den måten som gir lavest samlet skatt. For de fleste ektepar har det ingen betydning hvordan kapitalinntekter/kapitalutgifter (renteinntekter/ gjeldsrenter) er fordelt mellom ektefellene. Samlet skattebeløp blir uansett det samme.

Men når en av ektefellene har alminnelig inntekt som er lavere enn personfradraget i klasse 1, 42.210 kroner i 2010 (43.600 kroner i 2011), vil den automatisk valgte beregningsmåte ikke alltid gi lavest mulig samlet skatt. For å være sikker på å oppnå lavest skatt, må ektefellene sørge for at den laveste alminnelige inntekten, om mulig, minst utgjør 42.210 kroner. Dette kan gjøres ved å føre kapitalutgifter mm (for eksempel gjeldsrenter, underskudd av fast eiendom, foreldrefradrag) i selvangivelsen til den ektefellen som har høyest alminnelig inntekt.

Samtidig kan kapitalinntekter mm (for eksempel renteinntekt, inntekt av fast eiendom, aksjeutbytte, gevinst) føres i selvangivelsen til den ektefellen som har alminnelig inntekt under 42.210 kroner.

Hvis den ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, har særfradrag, er det nettoinntekt etter særfradrag som minst må være 42.210 kroner. Dersom en eller begge ektefellene mottar forhåndsutfylt selvangivelse, må denne eventuelt rettes opp.

Gift etter 31.oktober 2009
Ektefeller som har giftet seg etter 31. oktober 2009 blir lignet hver for seg. Den ektefellen som har lavest inntekt, kan imidlertid kreve felles ligning.

Bodde ektefellene i forskjellige kommuner 1. november 2009, må den som krever felles ligning levere likelydende selvangivelse til likningskontoret for hver av kommunene. Dersom begge kommunene tilhører samme ligningskontor, er det tilstrekkelig å levere en selvangivelse. Dette gjelder likevel ikke dersom ektefellen leverer selvangivelse for lønnstagere og pensjonister. Da skal vedkommende kun opplyse om kravet i selvangivelsen. Dette kan gjøres i vedlegg eller i feltet for tilleggsopplysninger.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.