Meny

- ADHD-medisiner kan gi hallusinasjoner

BIVIRKNINGER: Barn som går på medisiner for ADHD kan oppleve symptomer som mani, psykose og hallusinasjoner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskere fra det amerikanske legemiddelverket advarer om at ADHD-medisiner kan forårsake hallusinasjoner, mani og psykose hos barn. Også norske pasienter har opplevd slike bivirkninger.

Mer om saken

ADHD er den viktigste psykiatriske lidelsen i barneårene.

Circa tre til fem prosent av befolkningen har sykdommen.

De som har ADHD er plaget av impulsivitet, overaktivitet og konsentrasjonsvansker.

Det finnes omtrent ett barn med ADHD i hver skoleklasse i Norge. De fleste av dem er gutter.

Forskerne har ikke klart å finne nøkkelen til ADHD-mysteriet enda, men de er på vei.

Lenge trodde man at problemene med ADHD forsvant etter puberteten. Nå vet man at lidelsen varer hele livet.

Man trodde også at problemene skyldtes en hjerneskade, og kalte lidelsen MBD, «minimal brain dysfunction». Nå vet man at sykdommen er genetisk betinget. Det er typisk at både bestefar, far og sønn lider av sykdommen.

Enkelte av genene (arvestoffene) som disponerer sykdommen er nå lokalisert. Disse genene reduserer effektiviteten til et spesielt signalstoff (dopamin) i hjernen. Derved oppstår det en nevrokjemisk ubalanse. Resultatet blir at hjernens normale signalbehandling blir dårligere, noen som igjen fører til atferdsproblemer.

Personer med ADHD har ikke lavere intelligens enn andre, men får ofte dårligere karakterer på skolen fordi de har problemer med å følge undervisningen.

Kilde: Professor Terje Sagvolden 

Forskere ved det amerikanske legemiddelverket (FDA) analyserte data fra 49 kliniske studier gjennomført av dem som produserer legemidlene, og de fant bivirkninger som psykose, mani og hallusinasjoner hos noen pasienter som ikke i utgangspunktet hadde spesielle risikofaktorer for slike symptomer, melder Reuters.

I noen tilfeller hallusinerte barn at ormer, insekter eller slanger kravlet på dem.

I tidsskriftet Pediatrics skriver forskerne at det er viktig at pasienter og leger er klar over disse mulige bivirkningene.

Løp på ikke-eksisterende vegg

I ett tilfelle begynte en syv år gammel jente å prate uten stans kort tid etter at hun hadde fått sin første dose av Strattera, som er ett av preparatene som er tilgjengelige på det norske markedet.

To timer etter at hun hadde fått sin andre dose begynte pasienten å løpe veldig raskt, hun stoppet så plutselig og falt ned på bakken.

Pasienten sa at hun hadde løpt inn i en vegg, selv om det ikke var noen vegg der.

Selv om disse bivirkningene var sjeldne, bemerker forskerne at man overhodet ikke så dem hos pasientene som fikk placebo-preparater (sukkerpiller).

Gutt (6) ble manisk

De ADHD-medisinene som finnes på markedet i Norge er Strattera, Ritalin, Concerta og Equasym.

Også norske pasienter på disse legemidlene har opplevd hallusinasjoner, mani og psykose. Blant annet ble en gutt på seks år manisk da han tok Strattera.

Statens legemiddelverks register viser også flere tilfeller av psykose og hallusinasjoner på Concerta og Ritalin.

For dårlig informasjon

De to sistnevnte, samt Equasym, har samme virkestoff, metylfenidat.

- I preparatomtalene til disse er det nevnt at psykose og hallusinasjoner kan forekomme, sier Kristin Thorseng Kvande, seniorrådgiver i Legemiddelverket, til ABC Nyheter.

Men informasjonen har vært for dårlig, forklarer Kvande:

- Det har nettopp vært en stor gjennomgang av metylfenidat i EU. Resultatet er at preparatomtaler og pakningsvedlegg for alle metylfenidat-preparater blir oppdatert og harmonisert i hele EU-området.

- Informasjonen om disse bivirkningene - mani, psykose og hallusinasjoner - blir derfor bedre. Det vil imidlertid ta litt tid før teksten er implementert i norske preparatomaler, sier hun.

I preparatomtalen til Strattera, som inneholder et annet virkestoff (atomoksetin), og som ble brukt av over 3000 nordmenn i 2007, står det per i dag ingen ting om disse bivirkningene.

- Imidlertid er den europeiske preparatomtalen oppdatert med informasjon om disse bivirkningene, og den norske preparatomtalen vil derfor bli oppdatert i nær framtid, sier Kvande.

- Kontakt lege

Hva er dine råd til pasienter som går på eller skal begynne å bruke slike medisiner?

- Det er snakk om mindre vanlige bivirkninger, men man bør være oppmerksom på at de kan forekomme, særlig hvis man har hatt slike symptomer før.

- Hvis man får slike symptomer bør man kontakte legen og få revurdert om man skal fortsette på medisinene, sier seniorrådgiver i Legemiddelverket, Kristin Thorseng Kvande, til ABC Nyheter.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus