Frykter ekstremt romvær

I en rapport utarbeidet av USAs National Academy of Sciences har forskerne evaluert hvor sårbare vi er dersom samfunnskritiske installasjoner blir slått ut av en ekstrem elektromagnetisk storm.

Konklusjonen i rapporten er at dersom kraftnettene blir lammet over lang tid, kan det bli en av de største naturkatastrofene vi noensinne har opplevd.

Totalkostnadene av en megastorm kan komme opp i et sted mellom en og to billioner dollar det første året. Og da snakker man om USA alene.

– Også Norge og nordområdene vil kunne oppleve konsekvensene, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

Ifølge Brekke blir romværeffektene mer alvorlige jo lenger nord en kommer. Det kan for eksempel virke inn på nordområdesatsningen som krever svært presis navigasjon og kommunikasjon.

Solstorm treffer Jordens magnetfelt - noe som fører til nord- og sørlys. Foto: NASA.

– Romvær vil kunne slå ut kommunikasjon og føre til unøyaktig GPS navigasjon - noe som kan skape kritiske situasjoner. Romvær kan også forstyrre retningsstyrt oljeboring og leting etter olje og gass, sier Brekke til ABC Nyheter.

Har skjedd før

Solen har ikke rukket å storme med katastofal effekt i løpet av de omlag femti årene som har gått siden romalderen startet. Men forskere mener at det er sannsynlig at det kan skje.

Det har nemlig skjedd før.

I september 1859 eksploderte et monster av en solstorm på Solen og en voldsom skur av ladete partikler ble avfyrt mot jorda. Resultatet var at jorda ble omringet av det verste romværet i manns minne, og himmelen over hele planeten lyste opp i et fyrverkeri av grønne, røde og fiolette nord- og sørlys.

Til og med i Karibia, på Hawaii og i Mellom-Amerika kunne innbyggerne observere auroraer på himmelen.

Under den kraftige geomagnetiske stormen for 150 år siden gikk telegrafsystemene over hele verden amok. Gnister satte telegrafpapir i brann og ga telegrafoperatører elektrisk sjokk.

Ifølge Norsk Romsenter sørget elektrisiteten som auroraene genererte for at det fortsatt var mulig å sende meldinger, selv når man koplet fra batteriene som skulle holde telegrafen i gang.

Skulle en slik storm komme på ny, ville dagens samfunn bli langt hardere rammet.

– Norge er kanskje landet med lengst erfaring med romvær på grunn av tradisjonen innen nordlysforskning og solforskning. Men vi blir også mer sårbare siden vi skal operere teknologi lenger mot nord enn de fleste andre land. Derfor må samfunnet bli klar over disse effektene og sette seg i stand til å takle kraftig uvær i rommet, sier Pål Brekke.

Syklus

Ifølge seniorrådgiveren ved Norsk Romsenter er det umulig å si når man kan forvente «den perfekte solstormen». Han mener det like gjerne kan skje innen 10-20 år som om 200 år.

Solaktiviteten varierer med en syklus på 11 år, og neste topp, med mange solstormer, forventes ifølge forskerne rundt 2012. Ifølge ABC News blir milliarder av tonn med materie slynget ut mot jorden under en slik storm. Disse kan igjen føre til elektromagnetiske stormer som kan påvirke omtrent alt av elektronisk utstyr.

Det store spørsmålet er hva som kan skje dersom solstormen i virkeligheten er en «orkan». Ifølge rapporten fra National Academy of Sciences er worst case-scenariet alarmerende.

Telefonkabler, radarer, mobiltelefoni, GPS-kommunikasjon og kraftnett kan bli slått helt ut. Dette vil igjen påvirke andre industrier og områder som er avhengig av elektrisk strøm, som for eksempel helsevesen, finans- og bankinstitusjoner, transport, mat og vann, el-varme, kloakknett og kommunikasjon.

Ekstreme kostnader

Ifølge forskerne kan det være nok at én region eller et land blir rammet, før problemene forplanter seg derfra til resten av verden.

– Samfunnet bør derfor forberede seg på at noe slikt kan skje - akkurat som en forbereder seg på at en super-orkan skal treffe et kystområde, mener Brekke.

Det kan ta lang tid å bygge opp kraftnettet igjen etter en katastrofe av et slikt omfang. Den negative effekten kan dermed bli langvarig. Trolig vil det ta mellom fire til ti år å reparere alle skadene om jorden skulle bli rammet av en geomagnetisk orkan.

Totalkostnadene av en megastorm kan komme opp i flere millioner millioner dollar i året. Bare i USA.

Kan begrenses

Selv om noen tiltak er gjennomført for å stå bedre rustet mot solstormer, er lite gjort for å hindre flyten av geomagnetisk strøm gjennom nettverkene.

Rapporten til NAS hevder også at det ikke vil være avskrekkende dyrt å gjøre tiltak for å minske denne flyten.

Ifølge rapporten bør all kritisk infrastruktur oppgraderes til å tåle ekstremvær fra rommet. Det vil også være viktig å videreutvikle romværvarslingen.

Pål Brekke er enig i viktigheten av å lære mer om sol og solutbrudd. Han mener også at vi må konstruere teknologien vår til å bli mer robust.

– Dessuten må vi forbedre varslingen av solstormer slik at de som er utsatt kan gjøre sine forholdsregler. For eksempel ved å skru av sårbar elektronikk eller senke belastningen på kraftnettet og lignende, sier Brekke.