Sort ridder i Det hvite hus

Tirsdag skjedde det. Barack Obama sa ja til å lede verdens mektigste makt de neste fire årene i en mektig seremoni. Før han har tatt en eneste sjefsavgjørelse, blir han allerede sett på som Frelseren som skal løse verdens problemer.

Han er ridderen som sammen med en krets av hjelpere skal føre USA inn på den rette sti. Nå skal USA fødes på ny, og folket skal endelig få den lederen de og resten av verden fortjener.

Hadde det bare vært så enkelt. I realiteten tar amerikanerne en sjanse.

De har valgt en ung og relativt uerfaren politiker (47) fra delstaten Illinois som skal håndtere noen av de største politiske krisene i nyere tid.

Det første han må gjøre er å hive seg over en finanskrise der spøkelsene fra 1929-krakket hjemsøker befolkningen. I 1933 stod 25 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken uten jobb. I dag er det rundt syv prosent arbeidsledighet i USA, og ekspertene spår at ledigheten kan nå opp i nærmere ti prosent. Dette er garantert ikke godt nytt for de nærmere 46 millioner amerikanerne under 65 år som står uten helseforsikring.

En særdeles viktig oppgave blir å få den amerikanske bilindustrien ut av den oljebefengte gjørmen den har kjørt seg fast i. De tre store bilprodusentene må ha subsidier i milliardklassen skal millioner av amerikanske arbeidsplasser reddes. I tillegg må Obama drastisk redusere USAs enorme oljeavhengighet (landet importerer olje for 700 milliarder dollar årlig). Samtidig har han lovet å være den lysende stjernen som viser hvordan alternative energikilder kan erstatte fossilene.

Men enda tøffere er utfordringene utenfor egne grenser. George W. Bush har sørget for at USA er i krig på fremmed jord, med stadige tap av amerikanske soldater i Afghanistan og Irak. Bare i Irak er over 140.000 soldater utplassert, noe som koster USA 12 milliarder dollar månedlig. Obama har lovet å trekke tilbake de fleste av dem ved utgangen av neste år, samtidig som han vil ruste opp kampen i Afghanistan.

I Midtøsten har Israels overgrep i Gaza sørget for at forholdet til den sterke amerikanske lobbyen kan bli mer betent enn noen gang tidligere. Det er syv millioner jøder i USA, og mange har betydelig innflytelse på amerikansk politikk, kultur og forretningsliv. Det vil være politisk selvmord for Obamas regjering å ikke ta hensyn til Israels interesser, med den sterke innflytelsen som jødiske ledere har i amerikansk samfunnsliv.

Forventningene til Barack Obama er naturlig nok fullstendig urealistiske, men han har en paradoksal fordel at han kommer etter en elendig president som har herjet med supermakten i åtte år. Det skal ikke mye til for å fremstå som vellykket.

Likevel må han først og fremst fokusere på å bruke sine fantastiske talegaver og diplomatiske talenter til å skape samhold i en krisetid. Det viktigste er kanskje å ikke bli fanget i det kyniske politiske spillet i Washington som truer handlekraften til enhver amerikansk president. Han må få samlet kreftene på tvers av partigrensene. Å be Bush' forsvarsminister Robert Gates om å fortsette i embedet er en slik handling.

I innsettelsestalen manet Obama til samarbeid både i innenrikspolitikken og i verden forøvrig. Som vanlig trollbandt han forsamlingen og rakte en utstrakt hånd både til republikanerne og ledere i den muslimske verden foran et rekordstort publikum.

- Tiden er kommet for å sette til side barnslige saker. Utfordringene er ekte, alvorlige og mange, men stol på meg USA, de vil bli møtt, sa den nye presidenten som understreket at den nye administrasjonen akter å stå for andre verdier enn den gamle.

Obama virker ærlig, han synes overbevist om at han skal få USA på rett spor igjen og appellerer til resten av verden om å hjelpe ham med å få det til. Utnevnelsen av Hillary Clinton som utenriksminister er et annet eksempel på hans politiske kløkt. Etter å ha knust henne i nominasjonsprosessen, plukket han henne ut til denne særdeles viktige posten i amerikansk politikk.

Han støttet og hedret John McCain (R) etter å ha slått ham grundig i presidentvalget og ba også den globale AIDS-koordinatoren Mark Dybul fortsette. Han ble utnevnt av forgjengeren.

Obama er en mann med intellektuell bakgrunn som også virker å være en menneskekjenner, akkurat dét er en sjelden kombinasjon.

Så mangler det da heller ikke på selvtillit hos den første mørkhudete presidenten i amerikansk historie. Som en sort ridder har han nå entret Det hvite hus og skal regjere frem til 2012. Symbolverdien er enorm, for 150 år siden ville det vært en stor sjanse for at han hadde vært slave.

La oss uansett håpe at Gud forbyr ham å utvikle seg til Monty Pythons sorte ridder. Ridderen ble fullstendig vingeklippet og mistet både bein og armer i duell med kong Arthur - og kjempet videre, uten å innse sine klare begrensninger.