Kristin Asbjørnsen: «The Night Shines Like The Day» (EmArcy/Universal)Stråler som en sol

Bare ved sin tilstedeværelse i egne og/eller andres musikalske prosjekter, har Kristin Asbjørnsen nesten ubemerket markert seg som en av landets mest anerkjente vokalister. Det er ikke uten grunn.

«The Night Shines Like The Day»

«The Night Shines Like The Day» er det 15. albumet Asbjørnsen er med på, men kun hennes andre studioalbum som soloartist, og samtidig det første der hun selv står bak tekst så vel som musikk.

På sin nye plate har hun fått med seg musikerne Tord Gustavsen, Olav Torget, Svante Henryson, Knut Aalefjær, Jostein Ansnes og Sizwe Magwaza på vokal, samt Nils Petter Molvær som gjest med sin trompet. Produksjonen er ivaretatt av Dadafon-makker Jostein Ansnes.

Med fortid i ensembler som Dadafon, Krøyt og Kvintetten, har Kristin Asbjørnsen forlengst etablert seg som en vokalist av rang både her på berget og i utlandet.

På hennes forrige album «Wayfaring Stranger - A Spiritual Songbook» (2006), fikk Kristin for alvor fotfeste hos folket, etter flere store bragder og prisdryss sammen med sine makkere i Dadafon. Musikken som utgjør innholdet på «The Night Shines Like The Day» har blant annet blitt til mens hun har turnert Europa rundt med låtene fra nettopp denne platen.

Skolerte Asbjørnsen tar med det et naturlig steg videre fra «Wayfaring Stranger», som var en mer world-orientert utgivelse med fokus på afro-amerikanske tradisjoner, spirituals og låter hun arvet som 16-åring av sin tidligere sangpedagog Ruth Reese.

Albumet ble en formidabel suksess. Mer enn 45 000 nordmenn sikret seg en kopi av platen, noe som er et skyhøyt tall i norsk sammenheng. Det gjør ikke akkurat forventningene lavere for oppfølgeren «The Night Shines Like The Day», som altså nå foreligger.

På den nye platen beveger Kristin Asbjørnsen seg litt bort fra de musikalske uttrykkene hun har utforsket på sine tidligere utgivelser. Det er likevel en rød tråd til stede i produksjonen her som knytter albumet sammen med det meste hun har bidratt på gjennom det siste tiåret eller så, selv om sporene til den nesten åndelige forgjengeren «Wayfaring Stranger» er mest tydelige.

Hun gir imidlertid sangene sine en mer personlig signatur, som nesten synes å ha en skjult forankring i tradisjonell singer/songwriter-tradisjon. Noe som kommer tydeligere frem ved gjentatt avspilling.

Ellers - som alltid når denne dama er involvert - er det først og fremst Kristins stemme som er albumets bærende element. Men sin særpregede røst med den karakteristiske hese klangen, fanger hun sine lyttere med en fengslende kraft som hun nesten er alene om her i landet.

Vi snakker ikke om et nytt mesterverk á la jubilanten «Low», som hun ga ut med Krøyt for ti år siden i år, men like fullt er dette atter en solid utgivelse hvor Kristin Asbjørnsen stråler som en sol i hovedrollen.