I Lincolns jernbanespor

Barack Obama på toget til Washington.
Barack Obama på toget til Washington.

<pPåtroppende president Barack Obama gjorde i helgen det samme som Abraham Lincoln gjorde i 1861: Han tok toget til Washington for å bli president. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Barack Obamas administrasjon
* Visepresident: Joe Biden
* Utenriksminister: Hillary Clinton
* Forsvarsminister: Robert Gates
* Justisminister: Eric Holder
* Nasjonal sikkerhetsrådgiver: James Jones
* Minister for innenlands sikkerhet: Janet Napolitano
* Finansminister: Timothy Geithner
* Økonomisk rådgiver: Lawrence Summers
* Handelsminister: Ubesatt, etter at Bill Richardson trakk sitt kandidatur.
* Handelsrepresentant: Ron Kirk
* Helseminister: Tom Daschle
* Bolig- og byutviklingsminister: Shaun Donovan
* Transportminister: Ray LaHood
* Arbeidsminister: Hilda Solis
* Sjef for kredittilsynet SEC: Mary Schapiro
* Innenriksminister: Ken Salazar
* Landbruksminister: Tom Vilsack
* Undervisningsminister: Arne Duncan
* Energiminister: Stephen Chu

WASHINGTON (ABC Nyheter): Obama-ekspressen tok bare en liten del av den togreisen som Abraham Lincoln i sin tid tok med tog fra Springfield i Illinois.

Barack Obama med hustru Michelle og døtrene Malia og Sasha; og hans visepresident Joseph Biden med familie tok bare sjarmøretappen med tog før de ankom Washington for å overta den politiske makten i landet tirsdag.

Alt er naturligvis annerledes nå, sammenlignet med i 1861. I likhet med Lincoln, tiltrer Obama som president i et USA i krise. Kanskje er ikke krisen nå fullt så alvorlig som den Lincoln sto overfor i 1861, da spørsmålet Lincoln måtte stille seg var hvordan USA skulle overleve som nasjon eller ikke. Men Obama står overfor den alvorligste økonomiske krisen i USA siden 1930-årene. Amerikanske soldater er engasjert i to kriger og i Gaza er det en uavklart konflikt mellom Israel og palestinere.

Det har lenge vært kjent at Abraham Lincoln er Obamas favorittpolitiker i amerikansk historie. Det er strategisk nyttig for ham å bli identifisert med Lincoln, som blir betraktet som kanskje USAs aller beste president noensinne. Ikke bare representerer de begge delstaten Illinois, men de har sammenfallende syn på de viktige spørsmålene som beholdt USA som nasjon, selv om langet måtte gjennom en borgerkrig. Lincolns holdning var avgjørende for at slaveriet ble avskaffet i 1865, mens Obama blir den første afroamerikanske president i USA når han avlegger sin ed foran Kongressbygningen tirsdag.

Mange av dem som samlet seg langs jernbanelinjen fra Philadelphia via Baltimore til Union stasjon her i Washington lørdag, var afroamerikanere som ville se og oppleve denne historiske begivenheten da en av «deres egne» var på vei til Washington for å bli president.

«Jeg kommer til å gjøre feil»

Samtidig som Obama trakk linjer tilbake til viktige begivenheter i historien, så han med ydmykhet på tiden framover.

- Vi erkjenner at de kjempeproblemene vi står overfor ikke vil bli løst raskt, sa Obama foran 40.000 mennesker som hadde samlet seg for å høre hans tale i Baltimore sentrum. Feil tiltak vil bli satt i gang, og vi vil oppleve tilbakeslag, frustrasjoner og skuffelser. Jeg kommer også til å gjøre feil, og vi vil måtte vise tålmodighet samtidig som vi drives framover med voldsom hastverk, la han til.

Kings fødselsdag

Mandag er afroamerikaneren Martin Luther Kings fødselsdag. Det er blitt en offentlig fridag i USA, til ære for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen som kjempet for fulle menneskettigheter for alle, også afroamerikanere. Datoen er 19. januar, dagen før den faste innsettelsesdatoen for nyvalgte presidenter. I år er sammenfallet av datoene spesielt historisk fordi Obama vil bli den første afroamerikanske presidenten i USA.

Dessuten huskes det av alle dem som opplevde det, at den talen Obama holdt som vinner av nominasjonen for Det demokratiske parti, holdt han 28. juli 2008 - som var på dagen 45 år etter Martin Luther Kings berømte tale «I have a dream» i Washington i 1963, da King ledet marsjen mot Washington for å rette oppmerksomheten på diskrimineringen og undertrykkelsen mot den svarte befolkningsgruppen i 1960-årenes USA. Forandringen i amerikansk samfunnsliv fra en tid da diskriminering og undertrykkelse var en del av dagliglivet fram til en afroamerikaner er valgt til president, har dermed funnet sted innenfor en, eneste generasjon.

Nødlandingen i Hudson

Til tross for de mange trådene som kan trekkes til fortiden, var det likevel en dagsaktuell begivenhet som preget inngangen til denne historiske helgen for Amerika. Det var den mirakuløse nødlandingen med et passasjerfly på Hudson-elven sist torsdag. Flyverens dyktighet og profesjonalisme sørget for en vellykket buklanding på dypt vann, der mannskapet og passasjerene i fellesskap beholdt fatningen, åpnet nødutgangene og alle om bord ble hjulpet av hverandre og av redningsmannskaper på ferger og småbåter som kom til. I fellesskap sørget de for at denne potensielle katastrofen for 155 mennesker endte lykkelig for dem alle.

Med den rette innstillingen og i samarbeid vil amerikanerne i fellesskap kunne løse sine problemer.

Intet menneske kunne alene reddet alle dem som var om bord i flyet som nødlandet, men kombinasjonen av dyktigheten og innsatsen til alle dem som var innblandet, sørget for en lykkelig løsning. Amerika står overfor store problemer, men med den rette innstillingen og i samarbeid vil amerikanerne i fellesskap kunne løse sine problemer. Dette er helt i samsvar med det Obama vil stå for som president, at problemene skal løses i fellesskap.

- Jeg reiser ikke alene til Washington, jeg har dere alle med meg, sa Obama da han talte i Baltimore.

Veterantog

I et restaurert veterantog fra 1930-årene hadde USAs nyvalgte politiske ledere mange tusen tilskuere som trosset de 10-12 kuldegradene langs reiseruten. På enkelte strekninger med mange tilskuere, kjørte toget langsomt og Obama og Biden sto på plattformen på bakerste vogn og vinket til publikum.

- På slike kalde dager er det vanskelig å tro at det noen gang blir vår igjen, sa Joe Biden i sympati med dem som hadde ventet i timevis for å se toget med Obama og ham selv i Delaware. Men jeg forsikrer dere, våren kommer med den nye regjeringen, la han smilende til.

Kanskje var det like mange politifolk, sikkerhetsagenter og vakter som sørget for sikkerheten langs jernbanelinjen. Togreisen ga amerikanerne en forsmak på hvilke sikkerhetsutfordringer innsettelsesseremonien vil innebære. Hundreder av hjem og bygninger langs jernbanelinjen er gjennomsøkt, bruer og tunneler er kontrollert og godkjent før toget fikk passere.

Alle har ansvar

Togreisen startet lørdag morgen fra Philadelphias historiske jernbanestasjon på 30. gate, i byen hvor USAs revolusjonære ledere vedtok uavhengighetserklæringen i 1776. Som under valgkampen i fjor, brukte Obama Philadelphia til å understreke ansvaret alle amerikanere har for å gjøre De forente stater bedre og mer perfekt.

- Fra nå av, la det bli en del av våre liv, at vi skal arbeide for å forbedre våre forente stater. La oss bygge en regjering som føler ansvar for folket, samtidig som vi amerikanere påtar oss det ansvaret vi har som borgere i dette landet om å stille regjeringen til ansvar. La oss sørge for at dette valget ikke er slutten på det vi vil gjøre for å forandre Amerika, men begynnelsen. La det være vårt håp for framtiden, sa Obama.

Pågangsmot og utholdenhet

Uten at han behøvde å minne om dagens økonomiske problemer, krigene i Gaza, Irak og Afghanistan, sa Obama videre:

- Mens våre problemer kan være nye, er det ikke noe nytt med det som kreves for å løse dem. Det som kreves er den samme utholdenheten, det samme pågangsmotet og den samme idealismen som denne nasjonens fedre viste ved uavhengigheten fra britisk styre. Det som kreves er en ny uavhengighetserklæring, ikke bare i vårt land, men også i våre liv – fra ideologi og smålig tenkning, forutinntatte holdninger og diskriminering. Det er ikke en appell til våre enkleste instinkter, men til våre beste instinkter, sa Obama i Philadelphia.

En populær president

I går offentliggjorde New York Times en ny meningsmåling som viser at USA på tirsdag vil få en populær president. Mange som ikke stemte på Obama har i ettertid sagt også offentlig at de synes det var OK at Obama vant.

Jeg møtte en av dem på en spasertur utenfor Washington går, en eldre venn av min vertsfamilie. Han startet samtalen med å spørre ”hvordan skal det gå med dette landet vårt, når vi får en svart president?” Så korrigerte han seg selv og sa hastig at Obama virker forresten ganske smart – og kan kanskje bli en god president. Vi var enige og la til at han får jo mange vanskelige saker å arbeide med. Vår venn hilste med hånden til lua sa ja visst og hastet videre i vinterkulda.

Ifølge New York Times/CBS News Poll er forventningene svært høye. 79 prosent av de spurte ser optimistisk på de første fire årene med Obama, hvilket betyr at Obama starter med mer goodwill enn det noen annen av de siste fem amerikanske presidentene gjorde. Også et flertall av velgere (58 prosent) som stemte på Obamas motkandidat John McCain, er optimistiske foran de første fire årene med Obama.

Personvernpolicy