Beregning av forsikringsbehovet

Å beregne forsikringsbehovet eksakt er ikke enkelt. For å lette beregningen kan vi dele den inn i tre punker:

1. Det som er nødvendig for at levestandarden (i form av den disponible inntekten) ikke går ned under et nærmere fastsatt nivå etter et dødsfall eller uførhetstilfelle. Et naturlig mål er at den disponible inntekten skal være den samme som tidligere. Denne kan beregnes ved å se på forskjellen i en før- og etter-situasjon.
2. Det som er nødvendig for at fremtidige planer blir mulig å gjennomføre. Dette har sammenheng med at mange vil få en stigning i inntekten på grunn av naturlig karriereutvikling. Mange tjener vesentlig mer som 45-åringer, enn det de gjorde som 30 åringer. De fremtidige planene kan dreie seg om så mangt. Det kan være kjøp av hus, hytte, bil, båt og lignende. Eller å sette i gang sparing til pensjonsalderen, pusse opp hus, eller ganske enkelt leve bedre. Forsikringsbehovet er da enten et gitt beløp, eller et beløp som utbetales årlig. Vi vil anbefale at du prøver å sette en kontantverdi på «ting», dette er det enkleste.
3. Legg inn en standardreserve, gjerne 200.000 kroner.

Noen enkle regler for å beregne de nødvendige forsikringssummer er det som nevnt umulig å gi. Til det er de forskjellige livssituasjonene og behovene altfor ulike. Generelt er vår erfaring at folk har for liten forsikringsdekning. Det er ofte ikke nok å bare dekke gjelden hvis hovedforsørger faller fra. Det som først og fremst mangler, er uføreforsikringer med engangsutbetalinger.

Når vi skal beregne behovene for døds- og uføreforsikring, er det viktig å se på hva som skjer med den disponible inntekten hvis du dør eller blir ufør. I den forbindelse må vi også ta i betraktning endringer i skatten, og eventuelle endringer i utgiftsnivået.

Hvis du er enslig og ingen er avhengig av inntekten din, er det først og fremst å forsikre seg mot uførhet som er viktig. I en familiesituasjon er det derimot fire varianter som må belyses:

1. hvis du dør
2. hvis din partner dør
3. hvis du blir ufør
4. hvis din partner blir ufør

For å kunne se på hva som skjer med husholdningens disponible inntekt må det gjøres en beregning av hvordan situasjonen blir i de forskjellige tilfellene. For å gjøre en riktig beregning må du også vite hva du får fra folketrygden. De viktigste tingene du må ta med er:

• Hva får jeg i uførepensjon?
• Hva får jeg i ektefellepensjon?
• Hva får jeg i barnepensjon?
• Hva får jeg i stønad til barnetilsyn?

Dette kan du lese mer om i kapittelet om trygd.

Når det er beregnet et forsikringsbehov, er det ofte forutsatt at den forsikrede skal hente noe av inntekten fra oppsparte midler. Spørsmålet er hvor mye du må ha spart opp for å få en viss utbetaling over et visst antall år. Dette beløpet avhenger sterkt av hva sannsynlig avkastning er og hvilken inflasjon det blir i fremtiden. Beløpet avhenger også veldig av hvor mange år du ønsker beløpet utbetalt over.

For å lette denne beregningen har vi laget en tabell du kan bruke. Den tar utgangspunkt i hvor stort beløp du må ha for å få 10.000 kroner «utbetalt» per år. Når vi snakker om utbetalt, kan dette like gjerne være uttak fra konto. Det spiller ingen rolle om du får tilsendt beløpet fra en «fremmed», for eksempel et forsikringsselskap, eller tar det ut selv fra egne midler.

Vi har laget et konservativt anslag på 6 % avkastning og 2,5 % inflasjon til grunn. Du trenger ikke å tenke på skatt. Beløpet på 10.000 er beregnet ut fra at dette er skattefritt.

Slik leser du tabellen: Du ønsker 50.000 kroner utbetalt i 15 år. Du ser av tabellen at da må du ha et beløp på 130.000 kroner for å få 10.000 kroner utbetalt. Siden du skal ha 50.000 kroner, må du forsikre deg for et beløp på 650.000 kroner. Ønsker du samme beløp utbetalt i 30 år, må forsikringsbeløpet økes til 1.125 000 kroner (fem ganger 225.000 kroner).

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.