Delt i to av bosettinger

PÅ PLASS: Fahmi Mohammed Naseridden selger søtsaker i Hebron. Omsetningen er ikke nok til å betale husleia, men for ham er det viktigste å være tilstede.
PÅ PLASS: Fahmi Mohammed Naseridden selger søtsaker i Hebron. Omsetningen er ikke nok til å betale husleia, men for ham er det viktigste å være tilstede.

<pHundre veisperringer og israelske vaktposter gjør livet ekstremt vanskelig for torghandlerne på Hebron. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De ligger tett, torghandlernes boder i Hebron. Her selges søtsaker, tørket frukt og lokalt håndverk.

På fredagen syder det av liv i de trange smugene. Palestinske barn leker og smiler til de få kundene som fortsatt handler her. Torghandlerne sitter utenfor sine boder og deler siste nytt med naboen.

Forlater bodene

Men stadig flere av bodene er tomme, og de grønne dørene er låst. Etter den siste intifadaen i 2002 er det få utenforstående som våger seg inn. Gaza-krigen har lagt en ytterligere demper på omsetningen.

Les også: To fronter mot Hamas

- Tidligere var prisen for boder her svært høy. I dag kan man få dem gratis, forteller ABC Nyheters guide Muhammed Tamimi.

Likevel nekter torghandlerne å gi seg.

- Jeg tjener ikke en gang nok til å betale husleia. Men jeg må være her for å hindre at bosetterne tar over, sier Fahmi Mohammed Naseridden (57).

Litt lengre nede i gata holder Nawal Akram til. Hun driver en forretning som selger håndarbeid laget av kvinner som bor i landsbyene rundt Hebron.

- Jeg kan ikke stenge butikken. Dette er vårt område, sier hun.

Okkupert og delt

For å forstå torghandlerens bekymringer må vi tilbake til året da Naseridden åpnet butikken sin, i 1967.

Det året knuste Israel sine motstandere i seksdagerskrigen, og utvidet sitt landområde kraftig. Vestbredden og Gaza var blant områdene som ble okkupert.

FN krevde at Israel avsluttet okkupasjonen, noe Israel aldri har gått med på.

Få år etter seksdagerskrigen begynte israelske bosettere å etablere seg i byen som de hevder å ha en religiøs rett til.

100 veisperringer

Nå er den delt i en israelsk del og en del som er kontrollert av Den palestinske selvstyremyndigheten.

Israelske soldater har satt opp vaktposter som beskyttelse for bosettingene som befinner seg midt inne i byen. Kontakten mellom bosetterne og palestinerne er lik null.

Det internasjonale observatørkorpset i byen (TIPH), regner med at det er rundt 1200 israelske bosetter som holder til inne i byen.

De blir beskyttet av flere ganger så mange israelske soldater, og det er opprettet 100 veisperringer i den israelsk-kontrollerte delen av byen. Fra å komme fra den ene delen av byen til den andre, må innbyggerne vise legitimasjon og ventetiden kan være på flere timer.

Å frakte inn varer kan være et mareritt. På veiene som fører inn til bosettingene er det ingen palestinsk trafikk.

Siden bosetterne kom til sentrum av Hebron har det gamle bysenteret flyttet seg.

Trakassering

Fahmi Mohammed Naseridden selger dagligvarer i Hebron. Foto: Andreas H. Lunde/ABC Nyheter.Fahmi Mohammed Naseridden selger dagligvarer i Hebron. Foto: Andreas H. Lunde/ABC Nyheter.

Det markedet som tidligere var det travleste ligger nå inne på israelsk område, der de israelske soldatene gjør livet vanskelig for den palestinske befolkningen.

TIPH rapporterer også om trakassering av palestinerne fra bosettingene.

På taket over de smale smugene som leder gjennom sentrum kan israelske soldater skimtes gjennom nettingen som er satt opp over bodene.

På nettingen ligger det søppelposer og annet avfall som er sluppet ned fra bosetternes vinduer over.

- Vi har store problemer med bosetterne. De kaster stein og kloakk nede på oss, sier Nawal Akram.

De palestinske torghandlerne er overbevist om at trakasseringen er ledd i en sakte kamp for å tvinge dem til å stenge og flytte bort.

For torghandlerne handler tilstedeværelsen derfor like mye om å vise at de ikke ønsker å flytte på seg, som utsiktene til økonomisk gevinst.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus