Her er årets norske MGP-låter

Her er fem av de 21 artistene som er med i årets Melodi Grand Prix. Øverst fra venstre: Wenche Myhre, Alexander Stensrud,Tone Damli Aaberge og Alexander Rybak. Under: Surferosa. Foto: NRK.
Her er fem av de 21 artistene som er med i årets Melodi Grand Prix. Øverst fra venstre: Wenche Myhre, Alexander Stensrud,Tone Damli Aaberge og Alexander Rybak. Under: Surferosa. Foto: NRK.

<p21 låter er med i kampen om å representere Norge i den internasjonale finalen i melodi grand prix i Moskva i mai. Vi har hørt og vurdert alle. Her er vår dom.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

24. januar går startsskuddet for konkurransen folk elsker å hate, Melodi Grand Prix. I de tre av årets delfinalene vil seerne blant annet få servert trashpop fra Surferosa, comeback fra Wenche Myhre, ukomplisert pop fra Tone Damli Aaberge og feiende folketonepop fra Alexander Rybak.

ABC Nyheter har hørt alle de 21 låtene som konkurrerer om å bli sendt til eurovisjonsfinalen i Moskva i mai.

Her er vår dom på en skala fra 1 til 6.

Delfinalen i Kongsvinger:
(24. januar)


Surferosa: U look good
Skuffende tamt. Kunne tjent på enda mer trøkk. Litt for langt forspill før Mariann kommer i gang med vokalen. Refrenget enkelt og nynnbart, men forglemmelig. Beste er det vesle intermezzoet mot slutten.

Chicas del Coro: Men men men
Genrelåt med assosiasjoner til 1940-tallet som innbyr til å heve skuldrene i takt med låta. Den får poeng for å være et bra swingit-nummer musikalsk sett, men det mangler det unike og det originale og vil nok bare fungere for spesielt interesserte. I Melodi Grand Prix-formatet faller den igjennom.

Kesera: Party
Hiphoplåt som starter som ballade og ender som repeterende mas. Låta har forsåvidt et lekent lydbilde og en genre som sikkert kan slå an blant noen. Men hovedinntrykket er at Party (eller Pardy som Kesera sier det) ville passet mye bedre i MGP JR enn her.

Espen Hana: Two of a kind
Enkel og naken genrelåt med god stemme og nynnbar melodi. Fremføres lavmælt og med kledelig arrangement. Dessverre minner låten om plenty av låter du har hørt før, og føles både for lite original og i overkant klisj klasj.

Charite: Sweeter than a kiss

Dette er en flat og tradisjonell låt av den typen som av og til dukker opp på lokalradioer på natten når du kjører i bilen - og som du gir en kort sjanse før du søker inn ny stasjon. En låt helt uten overraskelser og utfordringer. Har du hørt de ti første sekundene har du hørt alt denne låta har å by på.

Thomas Brøndbo: Det vart en storm
Folkelig - og kjedelig og tamt, platt og selvhøytidelig om naken kjærlighet om en gutt på livets hav. Norsk tekst kan være flotte greier, men aldri når teksten bikker over og bare blir pinlig banal. Brøndbo prøver å si noe vettugt om følelser og relasjoner gjennom referanser til hav, bris og forlis. Det er hjerte, smerte, grøss og gru av beste merke.

Velvet: Tricky

Intetsigende og masete låt hvor melodien er fraværende. Skrevet i Madonnas ånd, men faller dessverre helt igjennom.


Delfinalen i Bodø:
(31. januar)

Wenche Myhre: Alt har en mening nå
Svingende gladlåt som sitter lett i øret. Wenche Myhre er en flink entertainer, og for mange vil det være morsomt med et comeback. Men arenaen bør kanskje ikke være Melodi Grand Prix - og låten er minst et par tiår utdatert. Den virker nærmest provoserende uoriginal.

Publiners: Te stein
Spennende irskaktig arrangement og lovende begynnelse. Men etter ti sekund starter vokal og melodi, og da blir det dessverre full skuff. Instrumentalbitene er bedre enn vokal og hovedmelodi.

Wulff: Ride
Marte Wulff har skrevet en fin, lavmælt og god melodi som sikkert vil leve lenge på NRK P1. Mindre pretensiøst enn mye annet. Ingen tradisjonell MGP-låt, noe som oppleves som et pluss. Musikalsk sett er dette en av de sterkeste låtene blant årets 21 melodier, men det spørs om den ikke vil drukne litt i en internasjonal finale.

Alexander Stensrud: Find my girl
Ene halvdelen av Zuma, som også leverte bidrag i fjor. Og det er et visst zumapreg over denne låten også. Blant de bedre, uten å heve seg helt. Starter som en ballade, men bygger seg opp til en enkel og grei diskopoplåt.

Janni Santillan: (Like you did) Yesterday
Janni Santillan har en fin og sart stemme. Men hovedopplevelsen av denne låta er dessverre at det er en kjedelig klisjeballade om hjerte og smerte og ulykkelig kjærlighet helt uten brodd eller utfordringer. Det er fristende å trekke paralleller til gåten om hva det er som går og går og aldri kommer til døra.

Julius Winger: Like an angel
Denne låta føles som en svulstig sms noen har valgt å lage en låt rundt. Låta er av typen grei nok, men teksten må være hentet fra læreboken i klisjeer. Eller hva du sier til «If there's a heaven - that's where you'll be. Because you are my everything, just like an angel to me». Dette høres ut som engelske diktrim, slik de fortonet seg i femteklasse. Fysj!

Tone Damli Aaberge: Butterflies
Dette er en enkel og ukomplisert poplåt signert David Eriksen og Tone Damli Aaberge. Tone er både sjarmerende og synger godt, og låta er absolutt blant de bedre i konkurransen, men særlig utfordrende eller overraskende er den ikke. Og er det bare undertegnede som mener at arrangementet minner mye om strykearrangementet til Annie Lennox' Walking on Broken Glass eller Coldplays Viva la vida?

Delfinalen i Grenland:
(7. februar)


Sichelle: Left right
Sichelle debuterte med et brak i 2007 med singelen «Fuck deg». Her leverer hun dessverre fra seg en melodi midt på treet - som ikke fester seg, selv ved flere gangers gjennomlytting.

Rebelettes: Soul train
Soul train er en helt grei bluesbrothers-låt med garasjebandpreg fremført av jentebandet Rebelettes. Verken mer eller mindre.

Ovi: Seven Seconds
Seven Seconds er skrevet av Simen Eriksrud og Simone Larsen og fremføres av halvt rumenske Ovi. Resultatet har blitt en kjedelig låt som mangler konturer og som går inn det ene øret og ut det andre. Den tar aldri av.

Jane Helen: Shuffled
Friskt pust fra de fem rockejentene i Jane Helen med låta Shuffled. Men metal er vel kjent som noe man enten elsker eller hater, og for folk flest vil nok dette bli for masete.

Foxy: Do it again

Charlotte og Christina i duoen Foxy har laget en låt som skiller seg positivt ut fra mye av det andre i denne delfinalen. Perfekt er det ikke, men det er lekent, annerledes og har et visst østlig tilsnitt som oppleves som kledelig.

Sunny: Carrie
Småsjarmerende gladrock med ålesundsjenta Sunny (Solgunn Ivana). Låta har absolutt trøkk og skiller seg positivt ut. Den er også lett nynnbar og med et refreng som sitter.

Alexander Rybak: Fairytale

22-årige Alexander Rybak opererer i en helt annen liga med sin folketoneaktige låt Fairytale. Kjempesjansevinneren fra 2006 både spiller og synger i denne kraftlåten det lukter svidd av allerede fra første strofe. Låten er ikke perfekt, men her snakker vi Melodi Grand Prix - og spranget fra de andre av låtene er såpass stort at Fairytale i denne sammenheng premieres med en sekser fra ABC Nyheter.

Er du enig eller uenig i vår anmeldelse? Skriv inn det du mener om årets bidrag i kommentarfeltet under.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus