Høyresida dropper Frp

SAMLET: Lars Sponheim, Erna Solberg og Dagfinn Høybråten lanserer seg selv som regjeringsalternativ. Foto: Scanpix.
SAMLET: Lars Sponheim, Erna Solberg og Dagfinn Høybråten lanserer seg selv som regjeringsalternativ. Foto: Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre markerer seg som regjeringsalternativ ved å legge fram en felles liste med krav og innspill til regjeringens tiltakspakke. Frp er ikke med og ble heller ikke spurt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre-leder Erna Solberg advarer mot å gjøre kravlisten til noe regjeringsdokument og noe veldig mye mer enn nettopp forslag til tiltak i en situasjon med finanskrise. Men hun legger til at de tre partilederne ikke fant det «naturlig» å be Frp undertegne listen, siden de tok utgangspunkt i klimaforliket, der partiet ikke er med.

– Dette er våre forslag til tiltak og et svar på statsministerens invitasjon om å bidra med ideer. Det er ikke et partipolitisk utspill. Men jeg har samtidig innsett at det er urealistisk å få de fire borgerlige partiene til å sitte samtidig i regjering, sier Solberg.

Hun understreker at alle de fire utgjør en grunnstamme for en alternativ politikk, og at alle derfor har et ansvar for å få til et regjeringsskifte, selv om ikke alle sitter i regjering.

Ble ikke spurt

Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein sier at hans parti kan slutte seg til alt som står i fellesdokumentet, men at Frp ikke fikk noen henvendelse om å delta i et omforent borgerlig innspill til tiltakspakken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Frp ønsker å komme i regjeringsposisjon, og alle målinger viser at man ikke kommer utenom oss på borgerlig side. Det blir kort og godt ikke noe regjeringsskifte uten Frp, sier Leirstein.

Han opplever det ikke slik at Høyre lukker døren til et regjeringssamarbeid med Frp, men registrerer at Solberg ofte samrår seg med KrF-leder Dagfinn Høybråten og Venstres leder Lars Sponheim. Leirstein tror imidlertid at virkelighetsoppfatningen før og etter valget er to forskjellige ting, og at det Høyre sier i dag, ikke uten videre er det samme som de vil si etter valget til høsten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svært fornøyd

Høybråten, som er den sterkeste tilhengeren av en regjering etter mønster av Kjell Magne Bondeviks andre regjering, var åpenbart fornøyd med at de tre partiene på så kort tid og så detaljert har lagt fram et felles dokument.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er et uttrykk for politisk fellesskap som bygger på at vi har samarbeidet før, og at våre alternative budsjetter ikke ligger så langt fra hverandre, sa KrF-lederen.

Sponheim, som også har sagt kategorisk nei til ethvert regjeringssamarbeid med Frp, syntes dette hadde vært en hyggelig øvelse.

– Dette er gjort under tidspress og viser at vi kan handle, ikke bare forhandle, sa Venstre-lederen.

Dokumentet har ikke glattet over alle ulikheter mellom de tre partiene, men de samler seg om noen hovedgrep de mener regjeringen må innfri, både av hensyn til landet, og for å vise at statsminister Jens Stoltenbergs invitasjon til nasjonal dugnad er mer enn fine ord.

Klima

Utgangspunktet er ifølge Solberg klimaforliket med regjeringen. Derfor krever de tre at tiltakene for å dempe finanskrisens følger samtidig skal være en anledning til å dreie politikken over i en mer miljøvennlig retning. Men partiene legger vekt på litt ulike forhold i sin tiltaksliste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi forventer en grønn krisepakke som satser på energieffektivisering, omlegging til fornybar energi, kollektivtransport og miljørettet forskning, sier Høybråten.

Solberg fremste krav er at pakken skal inneholde tiltak som gir rask og direkte virkning for det private næringsliv, der følgene av krisen rammer hardest. Høyre vil ha skattelettelser for bedriftene, men har ikke tallfestet hva kravene vil koste.

Venstres leder viser spesielt til et forslag om å la bedriftene slippe å innbetale skatt for 2008 i fulle rater, men heller fase ut innbetalingene til statskassen over flere år. Et slikt konsolideringsfond vil gi bedriftene større armslag og dempe presset mot stadig større nedbemanning.

– Dette er å tenke nytt. Tiltaket er målrettet, tidsbegrenset og fullt håndterbart, sier Sponheim. (©NTB)