– Den viktigste for miljøet

– Han var en av de mest ruvende personligheter i Norge i det 20. århundre. Motstandsmann under krigen, filosof og antakelig den enkeltperson som har inspirert miljøbevegelsen i Norge mest, sier Solheim til NTB.

– Han har alltid vært på høyden med nye tanker, men han har alltid fremført dem med beskjedenhet, sier Solheim, som har truffet filosofen en rekke ganger. Og Næss hadde råd å komme med til miljøministeren.

– Det var jo alltid dette at man må være forut for sin tid. Miljø, glede og menneskelig samvær var det viktigste, ikke alltid å jakte etter stadig mer penger og produkter, sier Solheim.

Han beskriver Næss som et universalmenneske, med engasjement på mange områder. Men hovedbudskapet hans var at hvis vi ikke tar vare på kloden vår, går vi alle til grunne.

Les om Arne Næss og reaksjonene fra ABC Nyheters lesere her.

– Han skulle liksom aldri dø

– Det er veldig vemodig å høre at Arne Næss er gått bort, han skulle liksom aldri dø! Det var Jostein Gaarders første tanker da han mottok dødsbudskapet om filosofkollegaen tirsdag formiddag.

– Arne Næss fortsatte å være filosof lenge etter at han var blitt en gammel mann. Han henvendte seg til allmennheten med sin livsfilosofi, sier Gaarder, som nettopp er kommet hjem fra en reise til London.

Han beskriver Næss som en veldig analytisk og intellektuell filosof, men samtidig som et utrolig varmt menneske, en ikkevoldsaksjonist, en som ville ta vare på kloden vi lever på. En som gikk tilbake til de gamle greske filosofene for å søke etter et meningsfullt og godt liv. Han var også svært vitebegjærlig.

– En gang vi reiste med tog sammen fra Lillehammer til Oslo, sa han til meg: «Jeg skulle veldig gjerne ha levd noen år til, for jeg skulle så gjerne ha visst litt mer om hva dette universet er!» Der føler jeg meg helt på linje med Arne Næss, og jeg føler meg privilegert som får være med litt lenger på denne ferden, sier Gaarder.

– Så kjernen i miljøkrisen

– Arne Næss så kjernen i miljøkrisen, forbrukersamfunnets krav om at alle må ha mer, sier Steinar Lem, talsmann for Framtiden i våre hender.

Arne Næss var denne organisasjonens første styreleder og talte på stiftelsesmøtet i Nadderudhallen i 1974.

– Han mente at naturen hadde en egenverdi, og vern av arter lå ham veldig på hjertet. Han mente at vi må gjøre noe med drivet etter økt forbruk, og han har bidratt til Framtiden i våre hender både som ideolog og deltaker. Det var en gjensidig inspirasjon mellom Arne Næss og Erik Dammann, sier Steinar Lem.

Erik Dammann tok initiativet til stiftelsen av Framtiden i våre hender.

Steinar Lem forteller at Arne Næss for cirka to år siden sa at han regnet med å ha to år igjen å leve.

– Han har på en verdig måte forutsagt sin egen død. Vi er glade for at vi fikk beholde ham så lenge som et humoristisk, uforutsigbart og hjertevarmt intellekt, sier Steinar Lem.

– Stor betydning for miljøkampen

– Arne Næss har hatt umåtelig stor betydning for valget av metoder i miljøkampen, sier lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

Haltbrekken mener at Arne Næss' viktigste bidrag til miljøkampen – i tillegg til dypøkologien – var hans tidlige arbeid sammen med Johan Galtung for å gjøre Mahatma Gandhis filosofi kjent for den vestlige verden.

– Hans arbeid med å gjøre Gandhis filosofi kjent har bidratt til at vi har fått en ikkevoldelig miljøbevegelse, som konsekvent bruker ikkevoldelige aksjoner, sier Haltbrekken til NTB.

Som eksempler nevner han Mardøla-aksjonen, kampen mot Alta-utbyggingen, kampen mot neddemming av Innerdalen i forbindelse med Orkla-utbyggingen, kampen for et giftfritt Dovrefjell, og aksjonene mot gasskraft.

Haltbrekken sier at Arne Næss tidlig trakk opp en grunnleggende og helhetlig filosofi om de miljøutfordringer vi står overfor, og hvordan disse kan løses.

– En sprudlende og mangfoldig person

– Arne Næss var en sprudlende og mangfoldig person. Han var veldig inspirerende å være sammen med, sier Sigmund Kvaløy Setreng (74).

Setreng er bonde og magister i filosofi, og hadde Næss som veileder på 1960-tallet. Senere ble de to nærmest kompanjonger innenfor økofilosofien.

Sammen med Arne Næss og Johan Galtung kjørte Sigmund Kvaløy, som han den gang het, fra Oslo til India i bil for å delta på et Gandhi-seminar. Han var også sammen med Arne Næss i lengre tid i Himalaya.

– Arne var en utrolig inspirasjonskilde, også under store naturverndemonstrasjoner i Norge som Mardøla-aksjonen (1970) og Alta-aksjonen (1980), selv om han bare deltok i sluttfasen i begge demonstrasjonene, sier Kvaløy Setreng.

Sigmund Kvaløy, som fortsatt er syk og pleietrengende etter å ha ligget i koma i to måneder på St. Olavs hospital, forteller til NTB at han var inspirert av Arne Næss’ økofilosofi. Senere utviklet de to filosofene hver sin kompletterende del av økofilosofien.