Den nye røykefaren

NY FARE: Selv lenge etter at sigaretten er stumpet og røyken har forsvunnet ut av rommet utgjør giftige gasser og partikler en fare - særlig for små barn - mener amerikanske forskere. (Foto: Colourbox.com)
NY FARE: Selv lenge etter at sigaretten er stumpet og røyken har forsvunnet ut av rommet utgjør giftige gasser og partikler en fare - særlig for små barn - mener amerikanske forskere. (Foto: Colourbox.com)

<pForskere advarer om nok en fare ved røyking. Bare lukten som sitter i klær og rom kan være skadelig. - Nesa di lyver ikke, kom deg unna, sier en forsker. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om saken

Passiv røyking: Å puste inn røyk fra andres sigaretter.

Second-hand smoke (andrehåndsrøyk): Den engelske termen for den røyken som passive røykere trekker inn.

Third-hand smoke (tredjehåndsrøyk): Sigarettrøyk etterlater seg giftige partikler og gasser på klær, møbler, tepper, gulv osv. Ifølge amerikanske forskere utgjør disse giftstoffene en fare for helsen, spesielt barns helse.

I en pressemelding skriver forskere fra Massachusetts General Hospital at barn er spesielt utsatt fordi de puster i nærheten av, samt leker og krabber på forurensede overflater.

Det er bred enighet om at passiv røyking er skadelig, og de senere årene har man i flere land, deriblant Norge (2004), innført røykelover som skal sørge for at man utsettes for mindre av dette. Men nå advarer amerikanske forskere mot nok en skadelig effekt av røyking.

Det dreier seg om den usynlige, men giftige blandingen av gasser og partikler som blant annet fester seg til røykeres hår og klær, samt til tepper og møbler - og som varer lenge etter at røyken fra sigaretten har forsvunnet fra rommet.

Den giftige blandingen inneholder tungmetaller, kreftfremkallende stoffer og til og med radioaktive stoffer.

Forskerne advarer spesielt om at unge barn kan bli utsatt for dette, særlig hvis de krabber eller leker på gulvet.

Tredjehåndsrøyk

Third-hand smoke (tredjehåndsrøyk på norsk) er termen amerikanske forskere ved Massachusetts General Hospital for Children bruker for å beskrive disse giftige stoffene.

De har gjennomført en undersøkelse som viser at amerikanske foreldre er langt mindre kjent med denne faren enn de er med farene ved passiv røyking.

- Alle vet at passiv røyking er skadelig, men de vet ikke om dette, sier Jonathan P. Winickoff, som er hovedforfatter av studien og assisterende professor ved Harvard Medical School, til New York Times.

Han forklarer at tredjehåndsrøyk for eksempel er det man lukter når en røyker kommer inn i etter å ha tatt seg en sigarett, eller den røyklukten som er i et rom der noen har røkt tidligere.

- Nesa di lyver ikke, disse greiene er så giftige at hjernen din forteller deg at du bør komme deg unna, sier Winickoff.

Og enda viktigere er det å holde barna unna, mener forskerne fra Massachusetts General. I en pressemelding skriver de at selv det å bli utsatt for lave nivåer av tobakkspartikler har blitt assosiert med læringsvansker hos barn.

Lite dokumentasjon

Nyheten om at amerikanske foreldre ikke kjenner til farene ved tredjehåndsrøyk har gått verden rundt den siste uka. Og de amerikanske forskerne presenterer tredjehåndsrøyk som et nytt begrep. Men deres studie går på holdninger til tredjehåndsrøyk – den legger altså ikke frem noen beviser for at dette er så skadelig som de hevder.

Søk på internett viser at det er få referanser til begrepet, foruten alle som refererer til pressemeldingen fra forskerne eller artikkelen i New York Times. (Få steder etterlyses dokumentasjon.)

Man finner begrepet brukt i omtalen av en liten amerikansk studie fra 2006. Da fant forskerne et biprodukt av nikotin i babyers urin og i hårprøver, selv om foreldrene ikke røykte inne i huset eller i nærheten av babyene.

Ellers nevnes det i en studie som går på tobakksbruk sett i sammenheng med salg av bruktbiler.

Ukjent begrep, kjent problem

For helsesøster og rådgiver Rose Lyngra i Norges Astma- og Allergiforbund er tredjehåndsrøyk et ukjent begrep, men likevel et kjent problem.

Hun kan bekrefte at astmatikere og allergikere lider av andre menneskers røyking, selv lenge etter at sigaretten er stumpet og røyken har blåst vekk.

- Det er cirka 4000 giftstoffer i en sigarett. Når du røyker setter giftstoffene seg blant annet på husstøvet og vil sirkulere rundt om i husets eller leilighetens rom. For dem som har hudproblemer som eksem, og får disse giftstoffene på huden kan dette forverre eksemen.

- Det samme gjelder for dem som har astma og hyperreaktive (overømfintlige) lunger. Mange reagerer på røyk ved at de får utslag av sykdommen eller merker at den forverres, sier hun til ABC Nyheter.

- Vet ikke hvor skadelig det er

Hva så med norske helsemyndigheter? Er kampanjene som advarer mot den nye røykefaren på trappene? Neppe. Når ABC Nyheter ringer Statens institutt for rusmiddelforskning henviser de oss til Helsedirektoratet, som henviser til Folkehelseinstituttet, som igjen henviser til Helsedirektoratet.

- Det som er mest kjent også blant forskere, er skadene ved passiv røyking. Og vi vet at holdningen til passiv røyking har endret seg markant de siste årene, sier Kaja Kierulf, avdelingsdirektør for avdeling tobakk, ved Helsedirektoratet til ABC Nyheter.

Statistikken viser at folk er mer positive til ikke å røyke i hjemmet, og til ikke å røyke når barn er til stede. Folk er også positivt innstilt til lovendringen som kom i 2004, som sikrer røykefri servering, forklarer hun.

Kierulf er enig i at de amerikanske forskerne har tatt det et steg videre når de snakker om tredjehåndsrøyk.

- Uttrykket third-hand smoke er ikke kjent for oss. Vi vet ikke så mye om hvor skadelig det er for barn å oppholde seg i rom der det er røkt dagen før, sier hun.

- Det er ikke en problemstilling vi har diskutert veldig. Diskusjonen har mer dreid seg om at voksne røyker i rom med barn til stede, slik at barn blir utsatt for passiv røyking, sier Kierulf og råder oss til å ta kontakt med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

- Vanskelig å måle

Hos STAMI får vi prate med Vidar Skaug, overlege ved Avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø. Heller ikke han kjenner til tredjehåndsrøyking fra før, men han kommer med noen betraktninger ut ifra det som står i den amerikanske studien.

- Når det gjelder passiv røyking har vi harde data, det kan føre til hjerte- og karsykdommer og lungekreft, mens barn er mer utsatt for luftveisplager.

Ifølge Skaug kan noen også oppleve ubehag når det gjelder gass og partikler fra tobakksrøyk som har festet seg til klær, gulv og møbler.

- Det er da mindre sannsynlig med opptak via luften, men heller at særlig barn kan få forurensningene inn i kroppen via munnen fra forurensede fingre. Men håndfast effekt i form av målbare sykdommer, blir vanskelig å finne ut av, sier han.

- I teorien, ja...

Skaug forklarer videre at blant de tusenvis av giftstoffene som sigarettrøyk består av, er noen gasser som fordunster, mens andre vil feste seg til ting.

- Noe av dette kan da i teorien tas opp i mage og tarmsystemet hos barn. Om en slik eksponering utgjør noen helserisiko vet vi lite om.

- Jeg kjenner ikke til hvor stor en slik forurensning kan være og heller ikke om der er mulig å spore hvor stort et eventuelt opptak kan være.

- Det er utrolig vanskelig å dokumentere dette. Men om det er en risiko, er barn mer følsomme også fordi de tåler lavere konsentrasjoner av giftstoffer enn voksne, sier han.

- Er det noe som man bør prioritere å forske på?

- Røykeloven er kommet til Norge, sånn sett kommer dette litt på etterskudd, sier Skaug til ABC Nyheter.

Personvernpolicy