- Hamas har vår fulle støtte

En palestinsk jente roper ut anti-israelske slagord under en protestmarkering i Ramallah på Vestbredden onsdag. Foto: Reuters-Scanpix.
En palestinsk jente roper ut anti-israelske slagord under en protestmarkering i Ramallah på Vestbredden onsdag. Foto: Reuters-Scanpix.

<pMange palestinere utenfor Gazastripen støtter nå Hamas' kamp mot Israel.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ramallah (NTB-Martin Skjæraasen): I en dunkel stue i flyktningleiren Amari utenfor Ramallah byr Basima Khaleel på sukkersøt saft og solide støtteerklæringer til Hamas.

- Det er rett, alt de gjør. De kjemper for friheten til folket vårt. Måten de takler dette på, er helt riktig. Min respekt for Hamas har bare økt etter at denne krigen startet, sier hun opprømt.

Deretter blusser diskusjonen rundt stuebordet opp. Khaleels sønn bryter inn. Han mener Hamas bare kan takke seg selv for den voldsomme bombingen av Gazastripen, og for at en stor del av likhusene er fulle av kvinner og barn.

Som de fleste andre i området rundt byen Ramallah på Vestbredden, støtter han Hamas' palestinske rivaler i Fatah-bevegelsen. En kort tur rundt i Amari viser riktignok at han ikke nødvendigvis snakker for alle med samme politiske orientering.

- Vi er palestinere alle sammen. Du går ikke rundt med en merkelapp i panna der det står «Fatah» eller «Hamas». Jeg respekterer Hamas, de slår tilbake mens andre arabere står maktesløse, sier Abu Shaban, som selv holder med Fatah.

Få snakker åpent

Amari har mange likheter med Gazastripen. Flyktningleiren er overbefolket, har dårlige boforhold og er full av folk som er blitt fordrevet av Israel siden staten ble opprettet i 1948.

Dette er en av grunnene til at Hamas står sterkt her, men politisk debatt i Amari er et svært sensitivt tema. Få vi møter gjør som Khaleel - går åpent ut og støtter organisasjonen.

Om det er fordi de frykter israelsk etterretning, palestinske sikkerhetsfolk eller om de rett og slett er uenige med det Hamas står for, er vanskelig å svare på.

På dem NTB møter virker det imidlertid som konflikten på Gazastripen virker samlende for palestinerne. Det kan blant annet Hossan Khalil Khadder bekrefte.

- Dette handler ikke om hvilket politisk parti du tilhører, dette handler om at landsmennene våre på Gazastripen lider. Vi bør samle oss mot invasjonsstyrkene, ikke mot hverandre, sier hun.

Intern konflikt

Konflikten mellom den sekulære, nasjonalistiske Fatah-organisasjonen, som ble stiftet av blant andre Yasser Arafat på 1950-tallet, og islamistiske Hamas har tilspisset seg kraftig de siste årene.

Hamas-bevegelsen, som ble opprettet i 1987, vokste seg etter hvert sterk og populær.

Årsaken var at Hamas-folk framsto som lite korrupte sammenlignet med Fatah, og at de drev et omfattende sosialt arbeid blant Gazastripens fattige befolkning. Dessuten tjente gruppen på sin kompromissløse linje overfor Israel.

I 2006 vant Hamas valget, men en stadig bitrere maktkamp mellom Hamas og Fatah tok ikke slutt, og gjentatte forsøk på å danne en samlingsregjering med Fatah mislyktes.

Sommeren 2007 tok Hamas kontroll over Gazastripen ved hjelp av væpnet makt.

Etter dette har det palestinske samfunnet i praksis vært splittet mellom den Hamas-kontrollerte Gazastripen, som Israel trakk seg ut av i 2005, og den Fatah-styrte Vestbredden.

Det er Fatah-regimet på Vestbredden, med president Mahmoud Abbas i spissen, som er internasjonalt anerkjent.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy