Krigens mål og resultater

Statsminister Ehud Olmert sier at målet er en våpenhvile som forplikter Hamas til ikke å væpne seg på nytt. Foto. Scanpix
Statsminister Ehud Olmert sier at målet er en våpenhvile som forplikter Hamas til ikke å væpne seg på nytt. Foto. Scanpix

<pDet er uvisst når Israels offensiv på Gazastripen avsluttes. Mange spør hva målet med offensiven er, og israelske ledere gir til dels avvikende svar. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen, som Israels visestatsminister Haim Ramon, kan tolkes som at målet er å fjerne Hamas-styret fra Gaza fullstendig.

– Det jeg tror vi må gjøre, er å komme fram til en situasjon der vi ikke tillater Hamas å regjere, sa Ramon 2. januar, ifølge The New York Times.

Statsminister Ehud Olmert sier derimot at målet er en våpenhvile som forplikter Hamas til ikke å væpne seg på nytt. Man må tro at statsministeren fortsatt taler med større autoritet enn visestatsministeren.

Når målene?

Men selv det begrensede målet å slå ut Hamas’ rakettlagre ser ut til å være vanskelig å nå. Etter en ukes flyangrep og bombing hadde Israel ødelagt en tredel av rakettene, ifølge israelsk etterretning. Det er uvisst om det går raskere etter at bakkestyrkene fulgte etter.

Alle foto: ScanpixAlle foto: Scanpix

Politisk er det klart at de omfattende angrepene, med alle sine brutale og grusomme konsekvenser for sivilbefolkningen, ikke svekker Hamas, i hvert fall ikke på kort sikt. Israels mange og uforståelige angrep på sivile gjør derimot at landet mister sympati som dugg for solen. Og Hamas’ mål er ikke endret.

– Den israelske fienden har skrevet det neste kapitelet i en verden som ikke vil ha noen plass for dem, sier Hamas-lederen Mahmoud Zahar ifølge The New York Times.

Hamas’ rolle

Krigen begynte samtidig som ledende palestinere mener at Hamas var i ferd med å miste sin folkelige oppslutning før det israelske angrepet.

– Folk frykter islamistene. Ingen i Gaza tør lenger å kritisere åpent. Da truer fengsel eller sågar døden. Akkurat som Israel tar Hamas ingen hensyn til befolkningen. Deres soldater skyter raketter fra sentrum av boligområdene, sier Fatahs tidligere sikkerhetssjef Mohammed Dahlan til det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Fra Hamas’ side var det et bevisst valg å ikke videreføre våpenhvilen med Israel, tross alle advarsler om at alternativet var krig. Hamas besvarte advarslene med nye rakettangrep.

Våpenhvilens innhold

Mange internasjonale aktører er i sving for å finne en diplomatisk løsning. En avtale må nødvendigvis imøtekomme både Israels og Hamas’ interesser.

Israel krever at en våpenhvileavtale må forplikte Hamas til å avstå fra nye angrep og ny opprustning, inkludert innsmugling av nye raketter. På den annen side krever Hamas opphevelse av blokaden av Gaza og åpning av alle grensepasseringer. Kravene er vanskelige å forene.

Avtalen skal dessuten gjøres med en organisasjon som vil slette Israel fra kartet, prinsipielt fordømmer internasjonale avtaler og sverger til hellig krig for å opprette et islamsk diktatur, kalifatet. Det blir svært vanskelig.

Alternativt kan Israel trekke seg ut og erklære krigen for avsluttet, uten annen avtale enn trusler om å komme tilbake.

Derfor haster det med å finne en positiv og varig løsning på den israelsk-palestinske konflikten, og den kan ikke finnes uten at palestinerne får sin stat. (©NTB)

Foto: ScanpixFoto: Scanpix

Personvernpolicy