Catherine O'Flynn «What was lost» (Tindal Street Press: 242)Fortapt i kjøpesenteret

Jeg var en dedikert leser av Frøken Detektiv da jeg var liten. Jeg fant bøkene i bokhyllene, på barnerommet til voksne slektninger, på loppemarkeder og i den lokale bokhandelen. Fascinert av de mystiske gamle bokomslagene. Oppslukt av spenningen kunne jeg lese hundre sider på en dag. Jeg drømte om å få mitt eget forstørrelsesglass og en lommelykt. Det ble med det.

10 år gamle foreldreløse Kate i «What was lost» er hakket mer ressursterk og litterært orientert. Inspirert av privatetterforskerne i Raymond Chandlers fortellinger har hun utnevnt seg selv til detektiv på det lokale kjøpesenteret.

Jenta som forsvant

Kate bruker dagene til å observere og spionere på kunder og butikkekspeditører. Hun forundrer seg over deres irrasjonelle oppførsel og ser deres ensomme tilværelse. Kate dikter opp historier og hypoteser om hvem de er, hva som driver dem og skjelettene de har i skapet. Hun ser svindlere, ranere og potensielle øksemordere. Hun tester godteriet og sikkerheten mot naskere.

Det er få som legger merke til Kate helt hun hun en dag blir sporløst borte. Tjue år etter Kates forsvinning hjemsøker den lille jenta kjøpesenterets ansatte. Plateekspeditør Lisa finner kosedyret hennes i en luke i veggen. Sikkerhetsvakten Kurt ser henne på overvåkningsskjermene. Kate er Green Oaks lille spøkelse, men hva var det som skjedde med henne?

O´Flynn treffer sakens hjerte på en måte som er så renskåret og ekte at jeg ofte må lese setningene flere ganger for å ta de innover meg.

«What was lost» er en spøkelsesroman, krimhistorie, en tragedie og en komedie. Catherine O`Flynn bruker historien om Kate til å fortelle om ensomheten som råder i kjøpesenteret Green Oakes. Vi møter den gamle mannen i rullestol som kommer tre ganger i uka til platebutikken for å høre om kasetten han bestilte for to år siden har kommet inn. Kjøtthandleren som selger et stadig krympende utvalg av råttent kjøtt og kona som betaler venninnene sine for å kjøpe det.

Skjørt og brutalt

Det lettlest og enkelt, men O´Flynn treffer sakens hjerte på en måte som er så renskåret og ekte at jeg ofte må lese setningene flere ganger for å ta de innover meg. Hun har konstruert et univers som er skjørt og brutalt, men likevel sjelfullt.

Her støter karakterenes indre liv hardt imot den glatte kommersielle atmosfæren i kjøpesenteret. Det kunne lett blitt fragmentert og usammenhengende, men fortellingen mister aldri fokus og drives videre av spenningen og mysteriet. Dramaet er konvensjonellt oppbygd, men innholdet forfatteren gir det er det ikke.

Skarpt observert

Forfatteren har selv jobbet på kjøpesenter og noe av skjønnheten i «What was lost» ligger i de skarpe observasjonene. Kjøpesenteret er ikke bare et sted folk drar for å handle. Det er et sted de drar for å omgi seg med fremmede når de føler seg ensomme, eller å flykte fra problemene sine. Her kan de se, smake, kjøpe og glemme. Kjøpesenteret bedøver, men gir også en tomhet som de ikke kan svelge.

«So I tried hard to think about my thoughts in general and I realized I really very rarely had any, any more. Not just thoughts, but enthusiasms or feelings or ambitions or anything. I’m not sure how long this has been going on for. I set off every morning on the drive to work thinking I’ll chew over some issue in my head, and maybe I’ll get as far as phrasing the central question, but within minutes it’s just «traffic lights», «blue car», «grey sky». »

«What was lost» ble utgitt første for 2 år siden, så den er streng tatt ikke helt ny. Det er Catherine O`Flynns debutbok og den har gradvist vokst seg større i bevisstheten til både kritikere, forfattere og lesere. I 2007 havnet «What was lost» på Bookerprisens lange liste og O’Flynn vant Costa Book Award i 2008. Det har vært en stigende revansj for O’Flynn som ble avvist av hele 20 forlag før hun fant noen som ville utgi henne. Nå fortjener hun en norsk oversettelse.