Kan genteste brystkreft

Helsemyndighetene står overfor et kinkig veivalg:

Skal alle kvinner som har fått bryst- eller eggstokk-kreft få tilbud om testing av genene?

Ved hjelp av gentesting kan man i mange tilfeller avklare om risikoen for ny kreft er så stor at et helt bryst eller eggstokkene bør fjernes.

Omvendt vil mange i risikosonen få visshet for det motsatte: At risikoen for arvelig betinget kreft er så lav, at de trygt kan avstå fra slike dramatiske inngrep.

Men spørsmålet er ikke så enkelt, mener myndighetene.

- Teknologiske muligheter, men...

En arbeidsgruppe har anbefalt overfor Helsedirektoratet at alle kvinner som ønsker å fjerne eggstokkene forebyggende på grunn av risiko for arvelig betinget kreft, må få tilbud om en fullstendig genetisk undersøkelse. Dette må følges opp med god veiledning i hvordan resultatene skal forstås og tolkes.

Men store dilemmaer rundt spørsmålet gjør at både Helsedirektoratet og den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet vurderer spørsmålet grundig.

- Vi har teknologiske muligheter nå til å få vite om risiko ved hjelp av genetikken. Men man kan jo spørre om det å få vite dette i seg sjøl kan være sykdomsfremkallende. Avveining mellom behovet for å vite og konsekvensen av å vite hvilke sykdommer man kan være utsatt for, er vanskelig, sier statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp).

Han venter en anbefaling fra Helsedirektoratet før påske.

Debattmøte onsdag

- Kan kunnskap bli sykdomsfremmende? spør Bjørn Myskja.

Førsteamanuensis Bjørn Myskja ved filosofisk institutt, NTNU skal i morgen onsdag snakke om de etiske spørsmålene rundt gentestingen på et møte arrangert av Bioteknologinemnda og Helsedirektoratet. Myskja er også medlem av Bioteknologinemnda.

- Utgangspunktet er at dette er et bidrag til å gjøre at noen som allerede har fått kreft, kan få en riktigere operasjon, sier Myskja til ABC Nyheter og forklarer:

- Ofte tar man bort det som er rammet, og prøver å bevare mest mulig. Men i noen typer brystkreft som er mutasjoner av gener, er faren for nye angrep ganske stor. Da kan man foreta mer radikale inngrep. Da er det bedre at man griper inn og får gjort noe, så man slipper stadig nye runder.

- Og det er åpenbart et gode for slektninger og samfunn å få vite at man har økt risiko for kreft. Da kan slektninger informeres om at det finnes denne formen for arv med forholdsvis stor risiko for bryst- eller eggstokk-kreft, sier Myskja.

- Du kan bli syk av angst

Dagens genteknologilov sier at helsevesenet ikke kan drive oppsøkende genetisk virksomhet, det vil si kontakte slektninger med advarsel om at genene muligens gir dem økt kreftfare. Slektninger kan imidlertid gjøre det.

- Den som får denne typen informasjon, får en rekke nye valg: Valg til egen behandling, og hvordan bruke informasjonen i forhold til andre. Og de som får informasjon, må velge om de skal forholde seg til det, eller velge å leve med risikoen uten å ta en test, sier Myskja og oppsummerer dilemmaet:

- Du kan bli syk av angst, uten å være syk, for en angst for en sykdom som kanskje aldri kommer.

- Kanskje er ikke det et gode? Da må man ha gode metoder for å håndtere dette på. Ett svar er at vi ikke ønsker den type sykeliggjøring av folk som i utgangspunktet er friske. Eller å gi en god genetisk veiledning.

Både og fra helseforetakene

- Jeg er som politiker glad for at man går grundig inn i denne prosesssen. Her møtes fag, etiske spørsmål og hva vi hjelper mennesker best med – ved å vite alt veldig tidlig, eller at helsevesenet må fange opp situasjoner etter hvert, sier statssekretær Sundsbø.

Helsedirektoratet har akkurat gjennomført en rundspørring blant landets helseforetak om hvordan de ser på innføring av gentesting og veiledning som en del av det offentlige helsetilbudet.

- Høringssvarene sier grovt sett at dette kan være et godt helsetilbud, men at det er en rekke etiske og praktiske problemer som må være på plass før man eventuelt skal gi dette som et helsetilbud, sier Helsedirektoratets strategidirektør for kreft, Stein Kaasa.

- Vi mener temaet er så komplisert at det bør debatteres i det offentlige rom. Derfor konferansen onsdag. Vi har ikke tatt endelig standpunkt til hva vi skal råde departementet til, sier Kaasa.

Les arbeidsgruppas rapport og reaksjonene på den her.

Bioteknologi er vanskelig for folk flest. Men Bioteknologinemnda og Naturfagsenteret har laget et tilbud i form av korte filmer på nettstedet www.bioteknologiskolen.no.

Se filmen «Jakten på sykdomsgenet»