Det internasjonale bokåret

Roberto Bolaño (t.v) ble det største internasjonale navnet i bokåret 2008. Her med forfatterkollega Alberto Olmos.
Roberto Bolaño (t.v) ble det største internasjonale navnet i bokåret 2008. Her med forfatterkollega Alberto Olmos.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHan var en briljant chilensk forfatter med en fortid som heroinmisbruker. Roberto Bolaño har vært død i fem år, men i 2008 ble han det største navnet på den internasjonale litterære scene. Her er de internasjonale kritikerfavorittene fra 2008.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med romanen «2666» topper den chilenske forfatteren Roberto Bolãno de amerikanske «best of» listene for 2008.

- Den er forbløffende, forvirrende, vanskelig, voldelig, obskøn, for lite redigert og alt for lang. Likevel er 2666 årets beste roman, skrev Time magazine.

- Bolaño har vist at han kan gjøre hva som helst, og i et øyeblikk, i det minste, sette ord på det ubeskrivelige, roste anmelderen i NewYork Times.

Høylytte anmeldere

Amerikanske bokanmeldere har nærmest kjempet om å rope høyest i utnevnelsen av Roberrto Bolaño til en av de viktigste forfatterne i moderne litteratur.

I USA oversettes lite litteratur. I hele 2008 ble bare 340 romaner og diktsamlinger oversatt av amerikanske forlag. Roberto Bolãno har likevel trosset språkbarrieren og blitt fjorårets største litterære navn USA.

For fem år siden døde han 50 år gammel av leversykdom forårsaket av tidligere heroinmisbruk. «2666» er en 898-siders roman om en tysk forfatter og mysteriet rundt drapene på hundrevis av unge kvinner i den mexicanske byen Santa Teresa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«2666» er ikke oversatt til norsk, men to av Bolanõs andre bøker er utgitt på Solum Forlag. Det er romanen «Chilensk nokturne» og diktsamlingen «De romantiske hundene».

I tillegg til Bolaño er det nobelprisvinneren Toni Morrisons historiske romanen om slavedrift i USA «A Mercy» og Joseph O’Neills «The Netherlands» om New York etter 11 september som går mest igjen på de amerikanske boklistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Storbritannia

I England har The Independent latt seg imponere av norske Linn Ullmann. De kårer hennes «Et velsignet barn» til årets beste internasjonale roman. Av de britiske bøkene foretrekker the Independent «Noe å si deg» av Hanif Kureishi. Boka kom ut på norsk i høst. Flere av anmelderne i New Statesmans nevner Julian Barnes selvbiografiske bok «Nothing to be frightened of» som en av årets beste.

Britiske aviser har ikke en like fremtredende kultur for rangering av litteratur. Derfor er ikke tendensene like tydelige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skandinavia

Berlingske Tidende har kåret svenske «Amberville» til årets beste bok. Forfatteren opererer under navnet Tim Davys og boka handler om en by der innbyggerne er tøydyr av det ekstremt lite kosete variant. «Amberville» er utgitt på norsk. Av de danske forfatterne nevnes «Ned til hundene» av Helle Helle som et av høydepunktene. Helle Helle besøker Litteraturhuset i Oslo i februar i år. Da gis også «Ned til hundene ut på norsk.

Debutant Sara Mannheimer har imponert den svenske dagsavisen Dagens Nyheter. Hennes bok «Reglerna» er lyrisk prosa om en kvinne som forsøker å finne ut av livet sitt, og mennene hun møter i forsøket. De har alle navn på tre bokstaver. Lars Norèns «En dramatikers dagbok» er en gjenganger på de svenske boklistene sammen med Per Olov Enquists roman «Et annat liv».