Ny tid også for USA-Cuba

Barack Obama ønsker å sette seg ned med Cubas Raul Castro for å forsøke å finne løsninger som ville kunne forbedre forholdet mellom de to landene. Foto: Scanpix.
Barack Obama ønsker å sette seg ned med Cubas Raul Castro for å forsøke å finne løsninger som ville kunne forbedre forholdet mellom de to landene. Foto: Scanpix.

<p50 år etter Fidel Castros revolusjon kan forholdet til USA endelig bli normalt. Obama er gått langt i å love en ny tid i forholdet mellom USA og Cuba.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barack Obama inspirerte amerikanske velgere til å få nytt håp, og han ble valgt på løftet om forandring. Han tegnet et bilde av en mer samarbeidsvillig og forhandlingsvennlig amerikansk utenrikspolitikk, hvor historiske motsetninger og ideologiske skillelinjer ikke lenger skal få avgjøre det moderne USAs politikk.

Det første sted Obama kan iverksette det han lovet i valgkampen under slagordet «Løfter du kan stole på» er nettopp i forholdet til Cuba.

Under valgkampen var det nettopp forholdet til Cuba som kom til å definere Obamas nye utenrikspolitiske linje. Som svar på et spørsmål fra publikum svarte Obama han gjerne kunne tenke seg å sette seg ned med Cubas nye sterke mann, Raul Castro, for å forsøke å finne løsninger som ville kunne forbedre forholdet mellom de to land.

Obama ønsket i motsetning til den sittende president Bush (og republikanernes presidentkandidat John McCain), å snakke også med landets uvenner, ikke bare dets venner. Underforstått etter USAs invasjon av Irak, ville Obama heller løse konflikter ved hjelp av diplomati enn gjennom krig.

Fornye USAs diplomati

Dette ble videreført til at Obama kunne tenke seg å sette seg ned også med Irans sterke mann, og andre som USAs regjering har noe usnakket med. Dermed ble dette en karakteristikk av Obamas nye utenrikspolitikk, som oppsto etter et ønske om å møte Cubas nye leder, Raul Castro.

I Obamas valgprogram het det at «Obama og (visepresident) Biden vil fornye amerikansk diplomati slik at det kan møte det 21. århundres utfordringer. De vil gjenoppbygge våre allianser. Og de vil være villige til å møte representanter fra alle nasjoner, venn og fiende, for å fremme Amerikas interesser».

For 50 år siden rykket Fidel Castro inn i Havanna, styrtet den USA-vennlige president Batista og ble bestevenn med Sovjetunionen, samtidig som USAs president Eisenhower i lys av den kalde krigen så det sosialistiske eksperiment 145 kilometer utenfor Florida sørspiss som en dødelig trussel mot Amerikas demokrati.

Da de kubanske revolusjonslederne konfiskerte amerikansk eiendom på Cuba uten kompensasjon, blokkerte amerikanerne kubanske innskudd i amerikanske banker. Og landene nektet reisevirksomhet mellom de to landene. Kubanske flyktninger risikerte livet ved å forsøke å krysse Florida-stredet med småbåter og flåter.

Nederlag og kriser

I Kennedys tid som president opplevde USA, og særlig eksilkubanerne i Miami, et ydmykende nederlag i Bay of Pigs på Cuba i april 1961. Med støtte fra den amerikanske regjering og flyvåpen mislyktes de i en væpnet invasjon for å forsøke å skape en masseoppstand mot Castros regime.

Cubas egne militære styrker, trent og utrustet av Sovjetunionen, nedkjempet invasjonsgruppen i løpet av få dager. Dette førte til en forverring av forholdet mellom de to land, og USA opplevde at Cuba mer og mer ble en del av den kommunistiske, sovjetiske trussel mot den frie verden.

I oktober 1962 oppdaget amerikanerne at sovjetrusserne i samarbeid med kubanerne var i ferd med å utplassere kjernefysiske raketter på Cuba.

Krisen ble en konfrontasjon mellom president John Kennedy og den sovjetiske statsminister Nikita Khrusjtsjov, etter at et amerikansk spionfly av typen U2 den 14. oktober avslørte at rakettbaser var under bygging på Cuba.

Krisen ble løst to uker senere, den 28. oktober 1962, da Kennedy og FNs generalsekretær U Thant fikk til en avtale om at sovjetrusserne skulle demontere basene på Cuba mot at USA garanterte at de ikke skulle invadere Cuba. Samtidig garanterte amerikanerne i hemmelighet å trekke tilbake raketter at typen Jupiter og Thor fra baser i Tyrkia.

Ny generasjon får makten

Dette er historie. Revolusjonen på Cuba skjedde for 50 år siden. President Eisenhower innførte den økonomiske blokaden i 1959/60. Invasjonen i Bay of Pigs fant sted i 1961, Cuba-krisen i 1962.

Den påtroppende president Barack Obama var ikke født da revolusjonen kom, heller ikke da de første delene av blokaden ble innført.

I år vil det være en ny generasjon som overtar makten i Washington. I Havanna er det ikke noen ny generasjon som har overtatt, men Fidels yngre bror som nå er øverste leder, kan virke som en mer pragmatisk leder. Kommunismen er ikke lenger noen internasjonal politisk ideologi som truer frihet og demokrati, og etter Sovjetunionens fall i 1989-90 har Cuba gått glipp av støtte i størrelsesorden 10-15 milliarder kroner per år.

Ønsker normalisering

Det amerikanske folk ønsker å normalisere sitt forhold til Cuba. Det tyder i hvert fall forskjellige meningsmålinger på, blant annet en måling som AP står bak og som viste at 62 prosent ønsker gjenopptagelse av diplomatiske forbindelser med Havana, mens bare 30 prosent var imot. Et langt mindre flertall, 48 mot 40 prosent, ønsker også at USAs økonomiske boikott av Cuba skal oppheves.

I sitt valgprogram sier Obama om Cuba: Vi vil tillate enhver form for reisevirksomhet mellom USA og Cuba, samt oversendelse av penger fra eksilkubanere i USA hjem til sine familier på Cuba. Obama og Biden vil benytte "konsekvent og prinsippfast diplomati" for å få den nye regjeringen i Havanna til å ta vesentlige skritt i retning demokrati, blant annet å løslate alle politiske fanger i landet. Da vil USA ta skritt til å normalisere forholdet og redusere boikotten som har preget relasjonene mellom de to land i 50 år.

Propagandautfall

I dag er det ingen krig mellom USA og Cuba, unntatt enkelte propagandautfall over Florida-stredet. Men Castro-brødrene kan glede seg over at når president Bush nå går av i USA, er han den tiende amerikanske presidenten som har måttet akseptere at revolusjonen fortsetter på Cuba og at en Castro har makten i Havanna.

Obama vil sannsynligvis bli en langt sterkere motstander enn de foregående 10 presidentene Castro-brødrene har sett i Det hvite hus. Den kubanske befolkning har lav gjennomsnittsalder, de er overveiende mørke i huden, mange av dem av blandingsrase som Obama, og den 47 år gamle, progressive Obama representerer derfor en langt mer attraktiv leder enn noen annen i Washington.

Sannsynligvis er Obama mer attraktiv for kubanerne enn noen annen politiker også i Havanna, hvor avtroppende leder er 82 år gammel og påtroppende leder er 77 år gammel. Begge er hvite og tilhører så åpenbart forrige, ikke dagens, generasjon.

Interesse for Cuba

Overgangen fra Fidel til Raul Castro har utløst en hektisk aktivitet blant andre statsledere overfor Cuba. I løpet av de siste månedene har presidentene i Brasil, Kina og Russland vært på besøk i Havanna, og alle har lovet samarbeid og øket økonomisk støtte til kubanerne. I tillegg har Venezuelas president Hugo Chavez hyppig uttrykt sitt ønske om å støtte Cubas fortsatte revolusjon og landets motstand mot USA. I forrige måned ble Cuba for øvrig medlem av Rio Group, som er en diplomatisk organisasjon som består av nasjonalstater i Latin-Amerika og i det karibiske området. Og i oktober i fjor opprettet EU formelle relasjoner med Cuba.

På grunn av de siste årenes passivitet i Washington, eller Clinton- og Bush-regjeringenes konsentrasjon om andre interesser, oppgaver og problemer, har USA latt sitt forhold til Cuba flyte. Nå er sjansen der. Obama kommer med invitasjoner til samråd og samarbeid. Og den nye Castro kan være realistisk nok til å forstå at under gjensidig respekt og ordnede forhold, er det mer naturlig for Cuba, med sin store kubanske befolkning i Miami, å knytte sin videre utvikling til USA, enn til andre stormakter som Russland og Kina.

Trenger forandring

Havannas gatebilde preges i dag av amerikanske biler fra 1950-årene. USAs politikk overfor Cuba er like gammel. Mens gatebildet kan ha godt av en visuell fornyelse, trenger politikken en ny giv preget av håp og framtidstro.

Framfor alt trenger USAs forhold til Cuba forandring, og det er det løftet Obama vant valget på. Sannsynligvis var hans løfter om åpenhet overfor Cuba en viktig del av grunnen til at han vant den viktige kampen om Florida.

Personvernpolicy