Fordeling av arven

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fordeling av penger eller verdipapirer som er lett omsettelige byr sjeldent på problemer. Fordeling av løsøre kan derimot være atskillig mer komplisert selv om det dreier seg om beskjedne verdier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klarer man ikke å komme til enighet om fordeling av løsøre, er regelen at dette skal selges. Dette er ofte en dårlig løsning idet salgsverdien for brukt løsøre er liten.

Den som står for skiftet bør ha slik myndighet at han eller hun kan komme med fornuftige forslag til fordeling etter å ha hørt på de forskjellige ønskene. Her er noen metoder som kan løse problemet:

1. Del og velg-metoden

Fungerer godt hvis man er to, og er avledet av prinsippet: Jeg deler, du velger. Den som deler lager to likeverdige potter, der innholdet henger sammen. For eksempel en pott med hytte, båt og 50.000 kroner, og en pott med leilighet og bil. Deretter velger den andre først.

2. Lotteri-metoden

Arvingene lager først en rekke potter. Deretter trekker de lodd om hvem som skal velge først. Hvis man for eksempel er tre, bør man for de mest verdifulle gjenstandene prøve å lage tre og tre potter som er noenlunde likeverdige. Med denne metoden er det meget vanskelig å bli uvenner, dessuten går oppgjøret fort.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Auksjons-metoden

Arvingene lager auksjon over de ulike verdiene i boet. Inntektene fra auksjonen blir til slutt fordelt mellom arvingene. Denne metoden åpner for muligheten av at ikke arveberettigede medlemmer av familien som for eksempel fettere og kusiner, får være med å by.

4. Kombinasjons-metoden

Enkelte svært verdifulle ting selges, eller fordeles etter en spesiell avtale. Resten fordeles etter en av de tre ovenstående metodene.

Fast eiendom

Den største verdien i de fleste dødsbo er avdødes bolig. Hvis en av arvingene ønsker å overta, får man av og til inntrykk av at eiendommen skal overtas til en rimelig pris. Det finnes ingen regel som sier at man kan kreve å overta boligen til en pris som ligger under markedsverdien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan være vanskelig å finne riktig markedsverdi, fordi den eneste sanne markedsverdien er den man oppnår ved et salg. Hvis man ikke skal selge boligen i markedet og fordele pengene, er en uhildet takst en utvei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Takster kan variere mye. Det er ikke sikkert at den taksten som er avholdt reflekterer den riktige verdien. Et råd er da at det avholdes flere takster uavhengig av hver andre. Dette koster selvsagt penger, men når man vet at takster lett kan sprike med 20 %, vil kostnaden til en ekstra takst bli små i forhold til hva det betyr å få en så riktig verdi som mulig.

Et annet råd er at du kan be én eller flere boligmeglere vurdere objektet for eventuelt salg. Mange meglere gir deg en slik gratis verdivurdering før de eventuelt tar salgsoppdraget.

Forbigått arving

Det kan oppstå situasjoner der en arving blir forbigått. Avdøde kan ha hatt barn som de øvrige arvingene ikke har vært klar over. For slike arvinger gjelder en foreldelsesfrist på ti år.

Det betyr at dersom det melder seg en arving innen denne fristen, blir de øvrige arvingene ansvarlig for det de har mottatt for meget i arv. Du kan ikke ved proklama eller lignende avskjære noen i deres arverett. Det lønner seg altså ved gjennomføring av det private skiftet å gjøre en skikkelig undersøkelse av hvem som er arveberettiget.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.