Arverettigheter

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge er det Arveloven som setter reglene for hvem som skal arve, og i hvilken rekkefølge. Loven setter klare grenser for hva som kan gjøres etter at man er død.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Les mer om arverettigheter

Hvem arver?

Det er fire mulige typer arvinger. Disse fire er:

  • slektninger
  • ektefelle
  • utpekt etter testament
  • Staten

Arvegangsklasser
Vi deler slektninger vi inn i tre såkalte arvegangsklasser. Når man skal fordele arven, leter man i første arvegangsklasse. Er det ingen her, må man gå i andre osv.

I første arvegangsklasse finner vi avdødes barn, barnebarn, barnebarnas barn osv. Disse blir betegnet som livsarvinger.

I andre arvegangsklasse finner vi foreldrene til avdøde. Hvis også de er døde, er det foreldrenes barn som arver, og deretter livsarvingene deres. Begge foreldrene arver likt, selv om bare den ene lever. Hvis foreldrene ikke har noen barn, arver den lengstlevende alt (hvis den ene av foreldrene er død). I denne klassen finner vi altså foreldre, søsken, nieser og nevøer, og livsarvinger etter disse.

I tredje arvegangsklasse finner vi besteforeldre og deres livsarvinger, det vil si onkler og tanter, samt fettere og kusiner. Livsarvinger etter fettere og kusiner arver ikke. Disse danner med andre ord grensen for hvem som arver.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre som kan arve
Ektefeller har også arverett. Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten.

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Hva som kan testamenteres kommer vi tilbake til.

Staten får arven hvis den avdøde ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i testament.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.