- Dette sender ut feil signaler

FANGELEIR: Dretelj-leiren ble åstedet for grusomme overgrep. Først mot serbere i 1992, og så mot bosniaker i 1993. Foto: Politiet.
FANGELEIR: Dretelj-leiren ble åstedet for grusomme overgrep. Først mot serbere i 1992, og så mot bosniaker i 1993. Foto: Politiet.

<p- Dommen er demotiverende for ofrene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRIGSFORBRYTER-SAKEN

• Den tiltalte norsk-bosnieren ble idag idømt 5 års fengsel for 11 tilfeller av krigsforbrytelser mot serbere under krigen i Bosnia-Hercegovina i 1992.

• Rettssaken er den første krigsforbrytersaken i Norge etter rettsoppgjørene etter annen verdenskrig.

• Den tiltalte bosniske muslimen er blant annet tiltalt etter paragrafene 102 og 103 i straffeloven som trådte i kraft 7. mars i år.

• Paragraf 102 gjelder forbrytelser mot menneskeheten. Den som i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot sivile begår overgrep, kan straffes med inntil 30 års fengsel.

• 103 handler om krigsforbrytelser mot en person. Den som i forbindelse med en væpnet konflikt begår overgrep mot en beskyttet person, kan dømmes til 15 års fengsel eller inntil 30 år dersom forbrytelsen er grov.

• Overgrepene i tiltalen er begått mot sivile serbere i 1992 forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina.

- De som har begått krigsforbrytelser bør bli straffet med minimum 15 års fengsel. Jeg mener dommen er utilstrekkelig, og vi kan aldri si oss fornøyde med denne straffen, sier Branislav Dukic, president i Rådet for konsentrasjonsleirsoffre i serbiske Republika Srpska.

Den tiltalte 42-åringen ble i Oslo tingrett dømt til fem års fengsel for krigforbrytelser mot sivile serbere under krigen i Bosnia-Hercegovina i 1992.

Ducik er svært skuffet over det han betegner som en svært mild dom.

- At de går fri som om ingenting hadde hendt etter fem års soning, demotiverer ofrene av forbrytelsene fra å søke rettferdighet, sier Dukic til en kilde av ABC Nyheter i Bosnia.

- Innstilt på å sone

Mannen ble likevel frifunnet i de mest alvorlige tiltalepunktene, som blant annet omfattet et tilfelle av voldtekt mot en kvinnelig fange.

- Han er glad for å ha blitt frifunnet i de mest alvorlige tiltalepunktene. Han er innstilt på å ta ansvar for de punktene retten har funnet han skyldig i, men synes likevel at straffen er lang, sier 42-åringens forsvarer Brynjulf Risnes til ABC Nyheter.

Trenger betenkningstid

Retten fant mannen skyldig i 11 av 18 tiltalepunkter. Dommen falt i Oslo tingrett tirsdag formiddag.

Risnes er ikke fornøyd med rettens vurdering av straffeutmåling, og forteller at hans klient har bedt om betenkningstid over dommen.

- Vi er av den oppfatning at retten har gått svært langt i deres vurdering av straffeutmåling, derfor har vi bedt om betenkningstid. Jeg vurderer det slik at saken bør bli prøvd for en høyere domstol, sier Risnes.

400 000 i oppreisning

42-åringen var tiltalt for overgrep som ble begått mot 17 sivile serbere i fangeleiren Dretelj i Bosnia-Hercegovina sommeren 1992. Fangeleiren ble drevet av den kroatiske militærorganisasjonen HOS som den 42 år gamle norsk-bosnieren sluttet seg til denne sommeren.

Mannen ble dømt for krigsforbrytelser ved frihetsberøvelse og et tilfelle av vold under avhør. Han må også betale til sammen 400.000 kroner i oppreisning til åtte ofre.

42-åringen sto tiltalt etter de nye krigsforbryterparagrafene i straffeloven som trådte i kraft i mars i år.

Knyttes til tortur

Oslo tingrett skriver følgende i dommen:

"Tiltalte er funnet skyldig i elleve tilfeller av krigsforbrytelse i form av frihetsberøvelse av sivile ikke-stridende serbere med etterfølgende internering i Dretelj leir. Interneringen varte vesentlig mer enn én måned og/eller fangene ble utsatt for ualminnelige lidelser. Med hensyn til vold og/eller tortur av særlig betydning for straffutmålingen knyttes tiltalte direkte til to tilfeller i forbindelse med avhør ledet av ham".

- Anker dommen

Påtalemyndighetene la ned påstand om 10 års fengsel, med fradrag for 294 dagers varetekt.

Aktor i saken, statsadvokat Pål K. Lønseth signaliserer at de vil mest sannsynlig anke domsavgjørelsen.

- Tiltalte ble nå frifunnet for forbrytelser mot menneskeheten, fordi dommeren mente dette ikke kan gis tilbakevirkende kraft da det vil stride mot grunnloven. Dette punktet vil vi ønske å prøve for en høyere domstol, sier Lønseth.

Personvernpolicy