Obamas harde pakker

De største pakkene er de harde tiltakene som den påtroppende presidenten Barack Obama vil innføre når han tiltrer den 20. januar.

De største tiltakene har fått navnet pakker, fordi de inneholder en rekke sammensatte tiltak som til sammen skal forandre det samfunnet Obama skal lede. Han gikk til valg på forandringer, men ingen kunne vite at USA og resten av verden skulle gjennomgå så store rystelser som vi har opplevd siden september. Obamas pakker er derfor både større og hardere enn de ellers ville vært.

På den annen side kan Obama nå forlange forandring som en konsekvens av unntakstilstanden. Hvis han er både dyktig og klok kan han utnytte den globale krisen til å skape større og viktigere forandringer i det amerikanske samfunn enn han ellers ville klart. Av de tidligere presidentene hadde ingen vanskeligere utgangspunkt enn Abraham Lincoln (borgerkrigen i 1860-årene) og Franklin Roosevelt (depresjonen i 1930-årene), og de blir sett på som to av USAs beste presidenter noensinne.

Hard pakke til bilindustrien

En av årets hardeste pakker går til amerikansk bilindustri, med rødgrønt julepapir og med både søte saker og sur svie. To av gigantene (GM og Chrysler) har av avtroppende president George Bush fått et midlertidig, offentlig tilskudd på 17,4 milliarder dollar (mer enn 120 milliarder kroner) for å overleve til 31. mars 2009. Denne summen er «lånt» fra pakken på 700 milliarder (4.900 milliarder kroner) som tidligere ble bevilget til finansinstitusjonene for å forhindre ytterligere finansielt sammenbrudd da finanskrisen var relativt fersk i september/oktober.

Utenfor børsen på Wall Street i New York. Foto: Scanpix/AFP.

Mens løftet om overføring var den søte del av pakken, kan betingelsene bli den sure svie. For bilgigantene skal senest 31. mars legge fram sine planer for å restrukturere sin industri, legge om til mer miljøvennlige og mindre bensinslukende biler og samtidig bli mer konkurransedyktig overfor utenlandske konkurrenter. Hvis Obamas nye regjering ikke godkjenner endringsplanene, skal tilskuddet trekkes tilbake.

Hilsen til fagforeningene

Inne i bilpakken ligger det en spesiell hilsen til fagforeningene. De må gi avkall på opparbeide goder som har bidratt til å gjøre industrien mindre konkurransedyktig, og de må omstille seg til å ville produsere de «grønne» bilene som Obama ber om. Bilarbeidernes fagforeninger støttet Obama i valgkampen, men det må ikke holde ham fra å være like tøff mot fagforeningene som han er mot direktørene når han krever betydelig lavere lønninger, færre goder og ingen privatfly på firmaets regning. Forandringer må godtas tvers igjennom hele industrimiljøet.

Det er nå Obama må tvinge forandringene gjennom. På hånden har han verdens beste forhandlingskort: Penger. Dersom Obama ikke tør ta affære mot bilindustrien og deres fagforeninger og ikke trekker pengene tilbake selv om han er misfornøyd, vil det svekke tilliten til forandringsprosessen og til ham som president.

Kull er skittent

En annen hard pakke er en helgrønn gave Obama har levert til amerikansk olje- og energiindustri. Særlig vil kullkraftverkene gå inn i vanskeligere tider. Kull er en billig og lett tilgjengelig ressurs i USA og brukes til å produsere 50 prosent av landets elektriske kraft. Men det er «skitten» energi som spyr ut mer klimagasser per enhet enn noen annen energiform som er i allmenn bruk. Alt tyder på at Obamas regjering i det lange løp vil tvinge amerikansk energiforsyning i størst mulig grad bort fra kull og over på renere energiformer.

Men dette er økonomiske krisetider for USA, og Obamas energiteam består i hovedsak av erfarne vitenskapsmenn og administratorer, ingen idealistiske og lettbente reformatorer som øyeblikkelig vil gjennomføre urimelige endringer på et så stort saksfelt. Derfor har kraftverksmiljøet satt pris på utnevnelsene, fordi de kjenner Obamas visjonære ønsker på dette området, samtidig som de ser at det er pragmatikere som skal lede prosessen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En lastebil med kull på vei langs U.S. Highway 6. I bakgrunnen 2.1 megawatts vindturbiner. Bildet er tatt i Utah i november. Fot

Godord fra «Big Oil»

Også det amerikanerne kaller «Big Oil», nasjonens mektige oljeindustri, har hatt mest godord å si om Obamas energiteam. I øyeblikket kan de føle seg trygge på at de slipper unna Obamas bebudede skatt på ekstraordinære inntekter når oljeprisen kommer over 80 dollar per fat, selv om de fleste analytikerne tror at oljeprisen kommer til å stige noe over nåværende nivå.

Dagens lave oljepris gjør ikke spørsmålet om ytterligere leteboring utenfor kysten av Florida og California spesielt aktuelt, og det har for øvrig Obama allerede sagt sitt nølende ja til – så sant leteboringen blir kombinert med andre energi- og miljøtiltak som til sammen og på lang sikt kan føre den amerikanske nasjon nærmere en framtid med redusert bruk av fossilt brennstoff.

Obamas rådgiver for energi og klimaforandring, Carol Browner, er kjent fra Clintons regjering som en sterk miljøvernsjef og for å ville innføre strenge krav til utslipp til luft fra oljeselskapenes raffinerier, Det bekymret oljeindustrien da og vil gjøre det igjen, når de får pakket ut og gjennomtenkt den harde, grønne pakken med Obamas miljøtiltak. Men fordi det i øyeblikket ser ut til at den nye regjeringens energiteam vil konsentrere seg om kullkraft, ser oljemiljøet ut til å ha fått en noe mykere del av den totale energipolitikken.

Kamuflasjefarget pakke

Den tredje harde pakken fra Obama har kamuflasjefarget julepapir og inneholder meldingen om en nær fordobling av styrken i Afghanistan ved å sende ytterligere 30.000 soldater dit. Obama vil så snart han overtar kommandoen, endre de amerikanske militære styrkenes fokus bort fra Irak og over til den opprinnelige krigen mot terror. Den må foregå der terroristene oppholder seg, og det er ifølge amerikansk etterretning i fjellområdene mellom Afghanistan og Pakistan.

Men krigen mot terror er ikke bare et amerikansk anliggende, det er et oppdrag også NATO er engasjert i. NATO har 51.000 soldater i Afghanistan under navnet ISAF (International Security Assistance Force) som har som oppgave å gjøre den afghanske hæren i stand til å ivareta sikkerheten i landet på egen hånd. USA har i dag 31.000 soldater i Afghanistan.

Den nye styrkene som USAs forsvarsminister Robert Gates vil sende til Afghanistan er en spesiell amerikansk kampstyrke som skal styrke afghanernes egen evne til å ivareta sikkerheten i landet. Styrken er en del av de amerikanske spesialstyrkene (Special Forces) som blir sendt til Afghanistan så snart som mulig. Men deler av denne styrken er i Irak, så det er ikke ventet at den vil kunne settes inn de nærmeste månedene. I mellomtiden vil soldater fra de berømte, amerikanske elitestyrkene Green Berets kunne fylle tomrommet i Afghanistan, skriver Boston-avisen The Christian Science Monitor. Den nye kampstyrken skal ha til rådighet både Apache kamphelikoptre og Chinook store transporthelikoptre.

NATO bør yte mer

En amerikansk soldat i den Nato-ledede Isaf-styrken i Afghanistan. Foto: Scanpix/AFP.

Obama har helt siden sin tale i Berlin sist sommer sagt at de øvrige NATO-landene bør bidra sterkere til krigen i Afghanistan. Det er imidlertid lite sannsynlig at han får gehør i vestlige land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Mediene forteller at også Norge tidligere i år fikk en direkte forespørsel fra forsvarsminister Gates om å øke den norske styrken, men at det neppe er aktuelt å sende flere nordmenn til Afghanistan. I oktober i år var det 455 norske soldater i ISAF-styrkene i Meymaneh og Mazar-e-Sharif, hvor de opererer sammen med svenske soldater. (Kilde: Wikipedia)

Tidligere i år sa Tyskland nei til å sende kampstyrker til Afghanistan, i tillegg til de 3.500 soldatene som inngår i den tyske ISAF-styrken.

Ifølge NTB ser den amerikanske regjeringen at NATO-landene sier nei til å sende soldater, så den vil heller at europeiske land skal bidra økonomisk til den amerikanske krigsinnsatsen i landet. Norge har økt sin økonomiske støtte til Afghanistan til 750 millioner kroner i året, og har siden 2002 gitt landet mer enn 5 milliarder kroner i bistand.

Harde pakker og bitre piller

Det er harde pakker den påtroppende president Obama leverer og bitre piller han ber store deler av den amerikanske befolkning svelge. Gjennomgående for hans pakker er at de skal forberede nasjonen på tiden etter at den akutte krisen er over. Det gjelder å tvinge amerikansk industri, ikke minst bilindustrien, over til miljøindustri hvor elektriske biler, hybrider og andre som baserer seg helt eller delvis på ikke-fossilt drivstoff. I sitt valgprogram sier Obama at han vil at en million hybrid-biler skal produseres i USA for å rulle på amerikanske veier innen 2015, og at satsingen på miljøindustri med 150 milliarder dollar i 10 år skal skape 5 millioner arbeidsplasser.

I Irak og Afghanistan vil vi se at de amerikanske styrkene trekkes ut av Irak så raskt som det er forsvarlig og praktisk mulig, med mål om å være ute innen 16 måneder. Samtidig har Obama lovet sterkere konsentrasjon om krigen i Afghanistan, hvor han vil intensivere innsatsen for å fange eller uskadeliggjøre Osama bin Laden og resten av organisasjonen Al Qaida, som oppfattes som ansvarlig for terrorangrepet mot USA den 11. september 2001 og en rekke andre aksjoner verden over.

Hele USA venter at alle de amerikanske styrkene som nå er i Irak vil vende hjem. Men med NATO-landenes uvilje mot å sende sine soldater til Afghanistan, og når USA nå i stedet ber om økonomiske bidrag til krigsinnsatsen, er det sannsynlig at forsvarsminister Robert Gates forstår at det likevel må bli amerikanske soldater som gjør hovedjobben.

Dette kan bli den hardeste pakken og den bitreste pillen å svelge for amerikanerne i denne julehelgen, når det går opp for dem at krigen ikke er over selv om amerikanerne trekker seg ut av Irak.