Yes Man

Yes Man
Yes Man

<pFornøyelig overskuddsfilm med plenty av sjarm.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva skjer dersom du svarer JA til alle livets muligheter og spørsmål? Hvor havner du om du velger positivitet og tommelen opp i situasjoner der andre ville ha styrt langt unna?

Denne enkle filosofien markerer rammene i Jim Carreys nyeste film, Yes Man, som har premiere på norske kinoer andre juledag.

Her spiller Jim Carrey den antisosiale bankansatte Carl, som fortsatt ikke er over eksen tre år etter at han ble dumpet, og som alltid finner på kreative unnskyldninger for å slippe å ta steget ut i det sosiale liv igjen. Han har mer enn nok med seg selv, og takker NEI til det meste. Og for alle som vet at man defineres ut fra de valgene man tar, ser det skikkelig dårlig ut for Carl.

Og slik går nå dagene, helt til en gammel kompis plutselig dukker opp og hevder at det enkle ordet JA kan ha noe for seg tross alt. Dermed tar det ikke lange stunden før Carl havner på et selvutviklingskurs, hvor det enkle men tydelige budskapet er at JA er det nye NEI.

Tanken er rett og slett at JA vil avle positivitet, at det alltid fører til noe godt. At man skal takke ja til alle livets muligheter. Ikke bare en og annen, altså. Men ALLE.

Tenk litt på det. Det er forbasket mye - og legger gode premisser for å gå på en god gammeldags smell. Det er bare å prøve selv. Hvor mange ja'er kan du levere fra deg før du er ute og kjører skikkelig på glattisen? Ikke mange, spør du meg.

Det er altså et enkelt plott med enkle rammer Jim Carrey har å forholde seg til i Yes Man. Men resultatet er både sjarmerende og morsomt, om ikke særlig minneverdig eller banebrytende.

Filmen er faktisk vel så mye en kjærlighetshistorie som en komedie. For når JA-livet til Carl Allen starter ved å gi en uteligger skyss, møter han plutselig frilynte Allison (Zooey Deschanel) som er en spontan person i total kontrast med den gamle Carl. Allison har for eksempel funnet en nisje innenfor den relativt smale sjangeren jogge-fotografering, og synes å være lykkelig med det. I Allison finner Carl det han selv ønsker å være.

Deschanel spiller forøvrig glimrende i filmen - og samspillet mellom Carrey og henne er både varmt og humoristisk, på en keitete og til tider rørende måte, noe som er med på å gi filmen en ekstra dimensjon.

Samtidig er det ikke alle scener eller roller som har like mye ved seg. Den gamle damen som er nabo til Carl Allen er bare pinlig og kunne med fordel ha blitt strøket.

Mange har et elske eller hate forhold til den godeste Carrey - som vel ikke alltid er kjent for å holde ting lavmælt og rolig. Her klarer han å lage en karakter med flere nyanser, som til tider tar av - men likefullt har menneskelighet og dybde.

Men alt i alt har Yes Man endt opp som en god film, som ikke minst er morsom.

Les også:

Her er årets julefilmer

Filmanmeldelser på ABC Nyheter

Film på ABC Nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus