- Henrik Wergeland var hyperaktiv

Henrik Wergeland 1808-1845. Norsk dikter og forfatter. Tegning. Foto: NTB-arkiv / SCANPIX
Henrik Wergeland 1808-1845. Norsk dikter og forfatter. Tegning. Foto: NTB-arkiv / SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHenrik Wergeland ville i dag havnet hos psykiateren som barn og blitt ADHD-pasient, ifølge overlege på Ullevål. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Henrik ville muligens fått behandling i barnepsykiatrien, skriver overlege Nils Olav Aanonsen ved Ullevål universitetssykehus i en artikkel i det nye nummeret av Tidsskrift for Den norske legeforening, melder Bergens Tidende.

Aanonsen arbeider ved Epilepsienheten på Ullevål. Han hevder at Henrik Wergelands liv var preget av hyperaktivitet og impulsstyrt atferd. Artikkelen konkluderer med at det er sannsynlig at dikteren i dag ville fått diagnosen ADHD.

Hyperaktiv

Henrik var i sine unge år uvanlig vilter, risikosøkende og kanskje også utagerende. Mye tyder på at han snakket mer eller mindre i et sett, og uvanlig snakkesalighet betraktes diagnostisk som et tegn på hyperaktivitet, heter det i artikkelen.

Psykiateren Kristen Austarheim tok i 1969 doktorgraden ved Universitetet i Bergen med en studie av Wergeland fra en psykiatrisk synsvinkel. Austarheim konkluderte med at dikteren hadde tunge psykiske lidelser og var manisk-depressiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Liten sans

Forfatter Geir Uthaug som står bak Wergelandsbiografien «Et verdensdyp av frihet» som utkom tidligere i år, er kritisk:

– Jeg har veldig lite sans for denne typen forsøk på å forstå kompliserte kunstnersinn. Leger og psykiatere vil kontrollere og kartlegge alt. Atferd som skiller seg ut, puttes i en diagnosesekk, og akkurat nå er ADHD åpenbart den store sekken, sier Uthaug til Bergens Tidende.

Heve selvfølelsen

Aanonsen mener at Wergeland ikke ville hatt noe imot en ADHD-diagnose, fordi han «identifiserte seg med de mindre heldige i samfunnet og ville sikkert engasjert seg sterkt i kampen for ADHD-pasientene.»

– Det at en så kjent person kan ha hatt denne sykdommen, kan også oppmuntre dem og heve selvfølelsen, sier Aanonsen. (©NTB)