- Ingen grunn til å slutte

HUN OVERTOK jobben etter Sven Tore Jacobsen i 1994. I sitt mesterskap nummer 18 kan hun føye sitt fjerde EM-gull til en merittliste som også inkluderer topplassering i VM og OL. Da er det ikke urimelig at Marit Breivik vurderer å gi seg. Avgjørelsen skal tas innen februar neste år.

Det som nå skjer i Makedonia kan virke oppsiktsvekkende, men forteller en god del om den norske treneren. Til tross for at Breivik for bare fire måneder siden oppnådde sitt store mål som trener, OL-gullet, er det ingen mettet trener vi ser på sidelinjen. Hun fremstår like motivert, og motiverende, som hun alltid har gjort. Det har ikke vært snakk om å slakke på kravene selv om dette mesterskapet naturligvis kommer i skyggen av det som foregikk i Beijing.

Dette er Marit Breivik i et nøtteskall, og i tråd med et livsmotto hun fortalte om til Adresseavisen for ett år siden: Sjå mulighetan, itj begrensningan!

I EM FIKK hun en ekstra utfordring fordi flere støttespillere ga seg eller tok en pause etter OL. Jeg tror hun har stortrivdes med jobben for å få i gang dem som ikke har vært vant med å ta det store ansvaret på landslaget. Her har hun lyktes. Torsdag slo Linn Sulland gjennom med en praktkamp. Tidligere har vi sett at andre har stått frem.

Kjernen her ligger i at Marit Breivik elsker å jobbe med mennesker, skape utvikling og samhandling. CV’en hennes gjør henne til en ettertraktet foredragsholder, og 53-åringen vil kunne fylle både avtaleboken og lommeboken i årene som kommer. Jeg er likevel ikke så sikker på at det er det hun velger. Det er i håndball hun har spisskompetanse, og graden av rutinepreg i yrket er ikke så påfallende som det kan virke etter som spillergruppen hele tiden endres og utvikles.

Det GJØR SPILLET også. Her har Breivik klart å holde norsk kvinnehåndball i føringen de senere årene ved å skru opp tempoet betydelig i forhold til andre lagene. Hun har så avgjort tanker om hvor håndballen går de kommende årene, og er nok fristet til å prøve ut det nye frem mot OL i London.

Dit er det ikke så fryktelig lenge. Etter to OL uten gull (1996 og 2000) og ett på siden (2004), lyktes Breivik i å oppnå sitt store mål som trener i Beijing. Hun er trolig fascinert over tanken på å skape et lag som kan gjenta bedriften.

BREIVIK ER FLINK til å få frem at hun er del av et team. Rundt seg har hun flinke folk, og herfra vil garantert etterfølgeren hentes – hvis hun bestemmer seg for å slutte. Selv stusset jeg da hennes makker Thorir Hergeirsson (med rikelig erfaring fra herrehåndball) ikke ble tilbudt trenerjobben etter Gunnar Pettersen i høst. Det er å håpe at dette var ledd i en bevisst strategi fra forbundets ledelse; at han enten fortsetter i tospann med Breivik eller tar over jobben hvis hun skulle slutte.

Før slike spekulasjoner eventuelt blir reelle, skal Norge ut i semifinale mot Russland i ettermiddag, og trolig finale mot Spania eller Tyskland i morgen. Norge har så langt vært det klart beste laget i Makedonia og er klar favoritt.

Det til tross for at laget trenes av en kvinne. I følge russernes sjef Jevgenij Trefilov, passer ikke kvinner i slike sjefsjobber!