- Farlig å vente på Obama

POZNAN (ABC Nyheter): – Å sitte og vente på USA er farlig. Resten av den rike verden må gå videre uansett, og vi har ingen tid å miste. Nå kreves det full innsats i forhandlingene om å få ned utslippene av klimagasser. Hvis vi venter på USA frykter jeg at vi ikke får en avtale i København. Da risikerer vi en verre finanskrise enn det vi fikk i Europa etter to verdenskriger i forrige århundre, sier Haltbrekken.

Ingen enighet om konkret innhold

Når klimatoppmøtet i Poznan etter planen avsluttes sent i kveld ligger arbeidsplanen for veien frem mot en klimaavtale klar.

Det er derimot ingen enighet om det konkrete innholdet i en ny avtale.

Blant annet har ikke de rike landene kunnet enes om konkrete utslippsmål frem mot 2020. Nå venter alle på maktskiftet i Washington 20. januar, slik at reelle forhandlinger om innholdet kan komme i gang.

Øverst på agendaen står utslippskutt i den rike verden, finansiering av klimatiltak og tilpasning til klimaendringene i fattige land.

Solheim tror det er tid

Miljøvernminister Erik Solheim tror det er tid nok, og er ikke skuffet over resultatet fra Poznan.

Miljøvernminister Erik Solheim er ikke skuffet over resultatet fra Poznan. Foto: TB: Christensen.

– Jeg synes ikke det er alvorlig at vi ikke fikk til mer. Vi har fått et arbeidsprogram for prosessen frem mot København. Mer kunne vi ikke forvente, så lenge USA ikke er med. Hele prosessen blir satt i et nytt lys når Obama tar over. Så langt har et betydelig antall land gjemt seg bak USA og ikke villet snakke om forpliktelser. Den tiden er snart over, sier miljøvernminister Erik Solheim.

– Forsinkelser dreper

Spørsmålet om konkrete utslippsmål for rike industriland er utsatt til neste år, da det vil bli hektiske forhandlinger hele året frem mot en avtale skal spikres i København i desember.

– Canada og Russland bremser forhandlingene bevisst, for å få en avtale som passer deres egne utslipp. Japan er også en bremsekloss, mens Australia har valgt å legge frem sine nasjonale klimamål på mandag, rett etter at forhandlingene er ferdige. Slike holdninger skaper forsinkelser, og forsinkelser i denne prosessen dreper.

Forhandlingene i Poznan har brakt mer tilbakeskritt enn fremskritt, sa Julie-Anne Richards fra Climate Action Network på en pressekonferanse.

Yes We Can

Tidligere visepresident Al Gore høstet i formiddag stormende applaus da han talte til klimatoppmøtet.

– Før dette møtet traff jeg påtroppende president Barack Obama. Han sa at USA vil engasjere seg i forhandlingene og bidra til en avtale i København. Vi må nå gjøre det som virker umulig. Det er galt av vår generasjon å ødelegge livsforholdene på jorda. Våre barn fortjener bedre enn politikere som sitter med hendene i fanget. Det er fortsatt tid for verdens statsledere å møtes flere ganger før København. De kan ikke la være å engasjere seg. La oss gjøre Obamas slagord fra valgkampen til klimakampens slagord: Yes We Can, sa Gore, som fikk delegater fra verden over til å reise seg i en samlet stående applaus.

Hauge optimist

Bellona-leder Frederick Hauge deler Gores visjoner.

Bellona-leder Frederick Hauge er optimist i forhold til arbeidet med å finne en løsning på klimaproblemene. Foto: TB Christensen

– Jeg er født optimist. Det er ingen tvil om at kriseforståelsen på dette møtet ikke er tilstrekkelig, men vi må ikke i vår utålmodighet glemme at det har skjedd betydelige ting. Vi står foran en total omveltning, et av de største skiftene i verdenshistorien. Vi har nå kommet dit at så godt som alle anerkjenner at vi må finne en løsning på klimaproblemene, sier Hauge.

Flere stortingsrepresentanter var også til stede. Energi- og miljøkomiteens leder Gunnar Kvassheim fra Venstre drar skuffet hjem fra Poznan i dag.

– Vi har mistet mange viktige år, noe som gjør jobben mer krevende. Vi må nå ta inn over oss at det vil skje klimaendringer, men vi kan påvirke hvor store de blir. Vi står fremfor en havnivåøkning på en halv meter, men vi kan hindre at havet stiger med én meter - og det er en vesensforskjell.

Diskuterer fortsatt

Selv om det er fredag ettermiddag, er ikke møtet i Poznan over. Fortsatt diskuteres spørsmålet om hvordan klimatiltak i u-land skal finansieres. I dag er det u-landene selv som finansierer det såkalte tilpasningsfondet.

Norge har fremmet et forslag om å auksjonere en andel av klimakvotene på internasjonal basis, og bruke pengene fra dette fondet til å finansiere u-landstiltak. Forslaget er ett av flere som nå ligger på ministrenes bord.

Flere u-land har lagt fram nasjonale planer for kutt av klimagasser på møtet i Poznan, men mange føler de har blitt møtt med en kald skulder av industriland som ønsker å ivareta egne interesser.

– Det er en hel del mistillit i prosessen mellom i-land og u-land, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Enighet om flere ting

Det viktigste som har blitt oppnådd i Poznan, er en enighet om at man skal fortsette forhandlingene neste år med mål om å oppnå en avtale på toppmøtet i København.

Arbeidsplaner for de forskjellige forhandlingsgruppene er vedtatt. I tillegg er det enighet om en avtale som skal sikre en nedgang i utslippene fra avskoging og skogforringelse.

Det er også enighet om at tilpasningsfondet for klimatiltak i u-land trenger en annen finansieringsmetode, men man har ennå ikke konkludert hvordan dette skal løses.

Forhandler på overtid

Avslutningen av klimatoppmøtet trekker ut i tid. Ved 19.30 tiden fredag pågikk det fortsatt forhandlinger i tre ulike grupper om emner som man ikke har klart å bli enige om.

Finansieringen og styringen av tilpasningsfondet for u-land, innlemmelse av CO2-deponering i den grønne utviklingsmekanismen og uenighet om slutterklæringen fra toppmøtet her i Poznan er emnene det fortsatt forhandles om.

Det ventes at forhandlingene vil fortsette utover natten fredag.