Derfor elsker vi håndballjentene

JUBEL: Det norske laget etter EM-kampen i håndball mellom Ungarn og Norge i Biljanini Izvor- hallen i Ohrid onsdag kveld.  De norske jentene vant 34-20. (Foto:  Gorm Kallestad  / SCANPIX)
JUBEL: Det norske laget etter EM-kampen i håndball mellom Ungarn og Norge i Biljanini Izvor- hallen i Ohrid onsdag kveld. De norske jentene vant 34-20. (Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX)

<pDamene presterer, de er blide og glade, det er lite konflikter, og spillet er ikke vanskelig å forstå. Derfor elsker vi håndballjentene. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EM i håndball i Makedonia er blitt en seermagnet på TV2. Onsdag så over 750.000 de norske jentene banke Ungarn, kvelden før så over en million kampen mot Danmark. Men hvorfor er det så mange som liker, og som følger håndballjentene?

ABC Nyheter har spurt noen «forstå-seg-på'ere» hvorfor det norske damelandslaget er så populært.

En av dem som kanskje er mest fornøyd med den store seerinteressen som håndballjentene genererer, er sportssjefen i TV2, Bjørn Taalesen. Han tror det er flere faktorer som spiller inn når man skal forklare hvorfor så mange som over en million seere benker seg foran TVen når Norge spille EM-kamp mot Danmark.

Seertradisjon

- Tradisjon er en god begynnelse. På TV2 har damehåndballen siden 1999 utviklet seg til å bli en greie som «alle» vil ha med seg. Mesterskapene før jul har nesten blitt en seertradisjon på linje med Julekalenderen, mener Taalesen.

Sportssjef i TV 2, Bjørn Taalesen, er glad for at så mange ser håndballjentene på TV. (Foto: Scanpix)Sportssjef i TV 2, Bjørn Taalesen, er glad for at så mange ser håndballjentene på TV. (Foto: Scanpix)

Han er også opptatt av at håndball, i motsetning til fotball, er betydelig mer inkluderende.

- Dette fenger betydelig bredere enn fotball. Her er det langt flere kvinner og yngre seere som ser på, mens fotballsegmentet er betydelig mer mannsdominert, sier Taalesen, som vedgår at den store interessen også er bra for TV2.

- Men så bruker vi også mye penger på å få det til, sier han.

Også interessen for herrelandslaget er tidvis stor, men går mer i bølger.

- Det henger sammen med at mens jentene nesten alltid leverer, så varierer herrenes innsats veldig. Hadde herrene for eksempel nådd helt til topps i siste EM her hjemme, kunne det fort ha blitt en «all time high» på TV, mener Taalesen.

Resultater

En av Norges mest profilerte kvinnelige håndballspillere gjennom tidene, Susann Goksør Bjerkrheim, hinker rundt på krykker om dagen, og er dermed forhindret fra å være til stede i Makedonia. Hun mener dette om årsaken til kvinnehåndballens popularitet:

- Det handler nok først og fremst om resultater.

En av Norges mest profilerte håndballspillere, Susann Goksør Bjerkrheim. (Arkivfoto: Scanpix)En av Norges mest profilerte håndballspillere, Susann Goksør Bjerkrheim. (Arkivfoto: Scanpix)

- Jentene har gjort det bra i mange år, og selv om ikke interessen for klubbhåndball her hjemme er for oppadgående, er det likevel stor interesse for mesterskapene.

Goksør Bjerkrheim trekker også fram dette at jentene er blide og lette å identifisere seg med. At de så tydelig trives med det de gjør, og viser stor glede. At det alltid er spenning knyttet til kampene, enten vi er storfavoritter eller ei.

- Det er nok også gradvis blitt større interesse for herrehåndballen. Hadde de vært med i flere mesterskap og knivet om medaljer, så hadde det vært annerledes.

- Samtidig går det litt saktere med jentene. Det er lettere å følge med og lese spillet for et utrenet øye. Det går ikke for fort, slik det ofte gjør i herrehåndballen, mener Goksør Bjerkrheim.

Ukompliserte

ABC Nyheters ekspertkommentator Dag Vidar Hanstad er enig med Susann Goksør Bjerkrheim.

ABC Nyheters ekspertkommentator Dag Vidar Hanstad mener håndballjentene er ukompliserte. (Foto: Scanpix)ABC Nyheters ekspertkommentator Dag Vidar Hanstad mener håndballjentene er ukompliserte. (Foto: Scanpix)

- En forutsetning for at jentene er populære er at de vinner. At de er stabile i verdenstoppen. Hvis de ikke vinner, hjelper ikke noe av det andre, mener Hanstad.

- Men samtidig er det noe befriende ukomplisert over jentene. I mange andre idretter gjøres ting ofte vanskelig. Ikke her, og ikke slites de av personkonflikter, heller, sier Hanstad.

At jentene trekker mange tv-seere mener han blant annet har sammenheng med at de ikke samler de typiske sportsidiotene foran skjermen.

- De favner betydelig bredere enn som så. Dette er noe som samler hele familien, fra de minste til bestemor på 70. Og det er langt flere kvinner som ser håndball enn for eksempel fotball, sier Hanstad.


Startet i 1986

Hanne Hegh var med i det som kan kalles den første popularitetsbølgen for håndballjentene. Hun var med og tok sølv i Seoul-OL i 1988, der Norge tapte for Sør-Korea i finalen. Men Hegh mener oppmerksomheten rundt håndballjentene startet før det.

Hanne Hegh var med i den første popularitetsbølgen for håndballjentene. (Arkivfoto: Scanpix)Hanne Hegh var med i den første popularitetsbølgen for håndballjentene. (Arkivfoto: Scanpix)

- Jeg tror det begynte med bronsemedaljen i VM Holland i 1986, da vi også kvalifiserte oss til OL.

Mye av hennes fokus nå er knyttet opp mot herrenes VM i Kroatia i januar, der hun skal følge laget. Men forklaringen på jentenes suksess?

- For det første liker vi på generelt grunnlag at det går godt på idrettsarenaen. Jentene presterer og tar medaljer. Og ikke minst så underholder de. Når de så i tillegg er blide, glade og fornøyde, og framstår som litt hverdagslige og langt ifra utilnærmelige, ja, så er det en god oppskrift på hvordan man kan bli populær, mener Hanne Hegh.

Hun trekker også fram at dette handler om en idrett der man ikke trenger så mye kunnskap for å skjønne hva det går ut på.

- Håndballen diskuteres i omtrent alle fora, fra ungene i gata til pensjonistene, sier hun.

Se kampen mellom Norge og Romania på TV2 i kveld klokka 20.15.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus