Etterlyser krisestemning

Poznan (ABC NYHETER): Idet miljøvernminister Erik Solheim nå ankommer forhandlingsbyen Poznan sammen med ministre fra mer enn hundre land, går FNs klimaforhandlinger inn i den avsluttende fasen.

Dette er siste gang de møtes før en klimaavtale skal ferdigstilles i København i desember neste år. Nå skal arbeidsplanen for en ny klimaavtale vedtas.

Natur og Ungdom-leder Ingeborg Gjærum er frustrert over mangelen på krisefølelse som preger forhandlingene.

- Det virker som folk har glemt hvorfor de er her. Man snakker i timevis om hvor et semikolon skal stå og hvor fotnotetegn skal settes, sier Gjærum.

- Må gjøre mye av jobben selv

Hun har klare oppfordringer til ministrene, som begynner sine samtaler i morgen.

- Ministrene må vise virkelig vilje til å redusere utslippene, og si klart at de ønsker å legge togradersmålet til grunn for forhandlingene.

- Men det er like viktig hva de gjør når de kommer hjem. Skal Norge komme til København med en ny rekord i de nasjonale utslippene, slik vi gjør her? Mange ministre må annonsere at de er villige til å gjøre en større del av jobben selv, og at de ønsker en ambisiøs avtale, sier Gjærum.

Hvis de kinesiske bøndene var her i dag, ville de blitt rasende over hele denne forhandlings-prosessen. De reelle forhandlingene om utslippskutt i rike land, hva store u-land skal bidra med og finansiering av tiltak i fattige land har ikke kommet særlig langt, selv om de startet tilbake i 2005.

Det finnes knapt noen som tror at ministrene kommer til å bringe verden nærmere en løsning på klimakrisen i løpet av de to siste dagene. Det er i 2009 alt skal skje.

Gjærum er skuffet over dette, men tror likevel det er mulig å få til en god avtale i 2009.

Halvannen uke i to spor

- Vi hadde håpet å få inn et overordnet mål om å kutte utslippene i rike land med mellom 25 og 40 prosent, slik at man begrenser den globale oppvarmingen til to grader, sier Hanne Bjurstrøm, forhandlingsleder for den norske delegasjonen.

- Mange vil se på det som et nederlag, men det er overhodet ikke overraskende at vi ikke fikk det til, fortsetter hun.

Ministrene kommer til et nesten ferdig dekket bord. I halvannen uke har det foregått forhandlinger om en ny overordnet klimakonvensjon (kalt konvensjonssporet) og om rike lands utslippsforpliktelser i perioden etter 2012 (kalt Kyoto-sporet).

I konvensjonssporet har man nå blitt enige om en arbeidsplan for 2009, og det er ventet en enighet i arbeidsplanen for Kyoto-sporet i løpet av onsdag kveld.

- Jeg tror ikke det blir mange uavklarte spørsmål som ministrene må ta seg av, slik de måtte på Bali. Det viktigste med å ha ministrene her er å legge politisk prestisje inn i prosessen som skal skje i 2009, sier Bjurstrøm.

- Ville blitt rasende

Isen, her i form av menneskeformede skulpturer, smelter. (Foto: Martin Ødegård)

Selv om ministrene ikke kommer frem til løsningen på klimaproblemene er forventningene store, særlig i de delene av verden som nå lider under de pågående klimaendringene.

- I Kina opplever bøndene lengre tørkeperioder enn tidligere. Det blir bare verre. Hvis de var her i dag, ville de blitt rasende over hele denne forhandlingsprosessen, sier Stanley So, fra bistandsorganisasjonen Oxfam i Hong Kong.

Jeg snakket med noen kolleger fra Kina og vi deler alle denne frustrasjonen. Rike land vil bli dømt etter måten de responderer. Vi trenger handling nå, fortsetter han.

Ministrene vil måtte forsøke å gjøre fremskritt i spørsmålet om finansiering av klimatiltak i fattige land. Andre temaer som legges på ministrenes bord er den grønne utviklingsmekanismen (CDM), avskoging, tilpasning til klimaendringer og et fond som skal hjelpe fattige til å møte de endringene som kommer.

De vil også måtte diskutere forsøkene på å komme frem til en omforent visjon om konkrete utslippskutt, samtaler som ikke har ledet frem til noe under forhandlingene i Poznan så langt.

USA-brems dårlig unnskyldning

Den viktigste grunnen til at forhandlingene ikke har kommet lenger er at USA står utenfor prosessen. Ingen av de store økonomiene, bortsett fra EU, vil snakke om utslippskutt før USA sier hva de vil bidra med.

Jake Schmidt, fra den amerikanske miljøorganisasjonen National Resources Defence Council mener, dette er en dårlig unnskyldning for å drive forhandlinger på lavgir.

- I USA får vi straks en ny president som kommer til å være aktiv og arbeide med en klimaløsning internasjonalt. Det er viktig at de politiske lederne som nå kommer hit forstår det og går fremover.

- Det har ikke vært fremskritt i forhandlingene siden Bali. Nå må ministrene sprøyte liv inn i prosessen og vise lederskap. Gjør de ikke det må vi reise fra Polen uten at det er gjort fremskritt, sier Schmidt.

EU-kommissær krystallklar

Torsdag og fredag skal EUs ministermøte i Brüssel vedta unionens klima- og energipakke. Denne er helt sentral i unionens arbeid med å redusere klimagassutslippene, og blir imøtesett med stor spenning blant presse og delegater i Poznan.

EUs miljøkommissær Stavros Dimas signaliserte at EU kan komme til å ta enda større ansvar enn de har påtatt seg så langt, da han holdt en pressekonferanse i Poznan onsdag.

- Vi i EU vil gjøre vår del av arbeidet. Hvis det blir en avtale i København er vi klare for å redusere våre utslipp med 30 prosent, kanskje enda mer, sa Dimas.

Opposisjonen mot klare klimakutt internt i EU har vært voksende i det siste, med Italia og konferansens vertsland Polen i spissen for land som ønsker å sette klimakuttene på vent i forbindelse med finanskrisen. EU fremstår likevel som en sterk pådriver for en konkret og god klimaavtale.

- Behandlingen av klima- og energipakken vil ikke rokke ved våre målsetninger, sa Dimas i Poznan.

EU skal avklare sin posisjon frem mot neste års klimaforhandlinger i løpet av vinteren. Dimas er likevel krystallklar på at EU vil være en pådriver for å få til en så sterk avtale som mulig.

- Jeg vil være ambisiøs. Jeg vet hva som trengs, sier Dimas.

Forbereder seg på miss

FNs klimasjef Yvo de Boer omtaler møtet i Poznan som en viktig milepæl på veien mellom møtene på Bali og i København.

- Dette er første gang ministrene møtes etter toppmøtet på Bali og siste gang de møtes før København om ett år, påpeker de Boer.

De Boer bruker ikke lenger ordet avtale om det som skal vedtas i København til neste år. Det er et for sterkt uttrykk for enkelte av landene. Derfor sier han «agreed outcome», eller omforent resultat.

Allerede nå forbereder de Boer og FN-sekretariatet seg på at forhandlingene ikke vil komme i mål.

- Vi har et stramt tidsskjema, men det er ikke noe behov for et ferdig utarbeidet resultat i København 2009. Det vi må få er et sterkt og ambisiøst politisk rammeverk som setter en klar samlet retning for fremtidig takling av de globale klimaendringene, sier de Boer.

Han understreker at rike land nå må ta en lederrolle ved å binde seg til store utslippsreduksjoner, samtidig som store utviklingsland også bidrar med målbare klimatiltak, med finansiell og teknologisk støtte fra rike land.

- Greier vi ikke det er hele prosessen mislykket, sier de Boer.